Delårsrapport4. kvartal 2023

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en utfordrende tid med urolige markeder som preges av relativt høye renter og inflasjon.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2022, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 137 mill.kr. mot 183 mill.kr. forrige kvartal.
• Kvartalsresultatet preges av høye tap på utlån, økte kostnader og tap på finansielle eiendeler
• Nettorente på 265 mill.kr. i kvartalet, en økning på 11 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Foreslått utbytteutdeling på 10,8 kroner per EK-bevis, en utbyttegrad på 76,5 % basert på konsernets resultat
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør -13 mill. kr. en nedgang på 11 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Stabile provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 43 mill. kr., tilsvarende som forrige kvartal
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 43 mill.kr, en økning på 32 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 38,6 %, mot 34,1 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 8,2 % mot 11,6 % i forrige kvartal

• Et år som er preget av høye netto renteinntekter og økte tap på utlån
• Resultat før skatt på 650 (563) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 985 (783) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 15 (1) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 164 (171) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 100 (11) mill.kr. eller 0,27 (0,03) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 36,0 (39,9) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 10,4 (10,0) %.
• Utlånsvekst på 1,7 % de siste 12. mnd.

For fjerde kvartal ble resultat før skatt 137 mill.kr. mot 183 mill.kr. i tredje kvartal 2023, en reduksjon på 46 mill.kr. Reduksjonen i kvartalet er et resultat av økning i netto renteinntekter, økte tap på utlån og øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser, og økte kostnader.

For 2023 endte resultatet før skatt på 650 (563) mill.kr, en økning på 87 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økning i netto renteinntekter bidrar positivt med en økning på 202 mill.kr. målt mot fjoråret. Økte driftskostnader og høye utlånstap trekker resultatet ned sammenlignet med fjoråret med henholdsvis 33 og 89 mill.kr.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i fjerde kvartal 2023 265 mill.kr., som er en økning på 11 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,80 % mot 2,67 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 268 mill.kr. mot 258 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,37 % ved utgangen av kvartalet mot 2,27 % forrige kvartal.

For året 2023 ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 985 (783) mill. kr., en økning på 202 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,61 (2,01) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 1.004 (809) mill.kr. per 31.12.2023. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,21 (1,82) % ved utgangen av året.

Konsernet har ved utgangen av 2023 kostnadsført 19 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 43 mill. kr. mot 41 mill.kr. i tredje kvartal 2023. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,43 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,40 % mot 0,40 % i tredje kvartal 2023.

For året utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 164 (171) mill.kr. eller 0,43 (0,44) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 19 (26) mill.kr. Nedgangen fra fjoråret er relatert til ingen inntektsføring av bonusprovisjon på skadeforsikring i 2023, og reduserte provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt. For øvrige gebyrinntekter har utviklingen vært positiv målt mot fjoråret.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i fjerde kvartal negativt med -13 mill. kr., en nedgang på 11 mill. kr. sammenlignet med tredje kvartal 2023. Markedsutviklingen i kvartalet har medført et urealisert tap på derivater på 29 mill.kr., mens det er har vært en samlet inntektsføring på likviditetsporteføljen og fastrenteutlån på 27 mill.kr. Aksjeverdien på SpareBank 1 Betaling (Vipps) ble nedskrevet med rundt 9 mill.kr. i fjerde kvartal

Sammenlignet med fjoråret utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 14 mill.kr.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 29 mill. kr., i første kvartal 2023.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 113 mill.kr. mot 100 mill.kr. i tredje kvartal 2023. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 38,6 % mot 34,1 % i tredje kvartal 2023. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye inntekter som følge av økte renteinntekter. Økte kostnader i kvartalet er relatert til økte lønns- og personalkostnader på 7 mill.kr., mens øvrige driftskostnader øker med 5 mill.kr., hovedsakelig relatert til økt konsulentbruk i forbindelse med ESG og valideringsrapport, i tillegg til økt kortsvindel. Økte personalkoster inkluderer gavetildelning av EK-bevis som utgjør rundt 4 mill.kr.

For året utgjør driftskostnadene 414 (381) mill.kr. Dette er en økning på 33 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. For 2023 er kostnadsprosenten på 36,0, mot 39,9 i 2022. Konsernets sykefravær utgjør 4,3 % mot 4,7 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 43 mill. kr. mot 11 mill.kr. i tredje kvartal 2023. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 4. kvartal 2023 er ansett som høye, og utgjør 0,46 % av brutto utlån inkl. overførte lån, over forventningene på 0,18 %. I kvartalet er det utført individuell nedskrivningsvurdering av en større kunde innen bedriftsmarkedet, samt en del mindre individuelle avsetninger. I sum utgjør netto økning i individuelle tapsavsetninger 29 mill.kr. i kvartalet. Økt modellavsetning på 14 mill. kr. i kvartalet er i hovedsak relatert til forverring av enkelte parametre på kundenivå, særlig i form av økt PD, mens utlånsvekst på bedriftsmarkedet isolert sett medførte en økt modellavsetning på 3 mill.kr. I tillegg har det blitt foretatt enkelte rekalibreringer av makromodellen som også har medført noe økning i modellavsetningen.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av året 390 mill.kr. mot 329 mill.kr. ved utgangen av tredje kvartal 2023. Dette tilsvarer en økning på 61 mill.kr. fra forrige kvartal. Økningen i kvartalet er i hovedsak relatert til en enkeltkunde som er blitt manuelt misligholdsmerket. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 31.12.2023 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

For 2023 utgjør tap på utlån og garantier 100 (11) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,27 (0,03) %.

SpareBank 1 Helgeland har en målsetting om et årlig utbytte på 50 % eller mer av utbyttegrunnlaget i morbanken, hvor de to eiergrupperingene likebehandles. Banken har en strategi om en langsiktig og forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved fastsettelse av utbytte skal bankens kapitalsituasjon, herunder fremtidig kapitalbehov hensyntas.

Med bakgrunn i nevnte vurderinger foreslår styret overfor forstanderskapet et utbytte på 291 mill.kr. som gir en utbetaling på 10,8 kroner per egenkapitalbevis for 2023. I tillegg foreslås det å utdele 73 mill. kr. til samfunnsnyttige formål. Av Morbankens resultat, korrigert for renter fondsobligasjoner og endring fond for vurderingsforskjeller utgjør utbyttet 75 % av utbyttegrunnlaget. Basert på konsernets resultat utgjør tilsvarende en utbyttegrad på 76,5 %..

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.824. De 20 største eierne er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.12.23 eide banken 30.787 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 130. Dette representerer en økning på kroner 10 eller 8,0 % fra 31.12.22.

Forvaltningskapitalen utgjør 36,8 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen redusert med -1.765 (-809) mill. kr. eller -4,6 (-2,1) %. Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 529 mill.kr. eller 1,4 %. Herav utgjør personmarkedet en nedgang på -83 mill.kr. (-0,3 %), mens bedriftsmarkedet har en utlånsvekst på 612 mill. kr. eller 6,1 %. Negativ utlånsvekst i kvartalet for personmarkedet skyldes hovedsakelig liten aktivitet som følge av et relativt rolig boligmarked og den makroøkonomiske situasjonen. Veksten i bedriftsmarkedet er relatert til et større engasjement utenfor Helgeland.

Ved utgangen av 2023 utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 37.982 mill. kr. Av konsernets utlån er 82,8 (84,1) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.391 mill. kr, eller 72,1 (73,6) % utlån til personkunder. Herav er 8.369 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene blitt redusert med -93 (202) mill. kr. eller -0,3 (0,8) %.

Ved utgangen av året utgjør utlån til næringsengasjement 10.591 (9.863) mill.kr. Herav er 190 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 728 (120) mill. kr eller 7,4 (1,2) %.

Ved utgangen av året utgjorde kundeinnskuddene 24.683 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene redusert med -446 (1.577) mill. kr, eller -1,8 (6,7) %. I kvartalet er innskuddene redusert med -363 mill.kr mot -281 mill.kr. i tredje kvartal 2023.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 91,9 (90,6) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 24.683 mill. kr er 15.237 mill. kr, eller 61,7 (57,7) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 745 (305) mill. kr, eller 5,1 (2,1) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. redusert med -1.191 (1.272) mill. kr, eller -11,2 (13,6) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 31.12.23 var 64,9 (67,3) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 6.451 (7.929) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 78,1 (78,1) %. Per 31.12.23 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,37 (2,28) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.559 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.426 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.985 mill.kr, noe som er økning på 1.452 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.12.23 er overføringsgraden henholdsvis 34,2 (31,9) % og 47,4 (43,6) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i samsvar med forfallene på innlånene i foretaket. Dette er en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt. Helgeland Boligkreditt er planlagt å driftes videre med en forvaltningskapital på mellom 3 til 4 mrd. kr.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -589 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på henholdsvis 3,35, 3,24 og 3,17 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,7 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging, I tillegg overvåkes utviklingen i risiko basert på bankens scoremodeller. Oppfølgning og overvåkning skjer i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 31.12.23 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 390 (247) mill. kr. som er en økning på 143 mill. kr. fra 31.12.22. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er i hovedsak relatert til enkeltengasjement som enten har blitt mislighold over 90 dager, eller merket av som tapsutsatt av banken. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,3(0,8) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.12.2023 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 7,0 (7,2) mrd. kr. eller 19,0 (18,7) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,74 (1,69) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 159 (158) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 4.887 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 350 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.23 en ren kjernekapitaldekning på 18,4 (19,0) % og en totalkapitaldekning på 22,3 (23,6) %. Resultat fratrukket foreslått utbytte er medregnet i kjernekapitalen.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.

Bankens kapitaldekning er høyere enn målsettingen. Overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling. Potensielt kjøp av deler av SpareBank 1 Sørøst-Norges eierandeler i Samarbeidende SpareBanker AS er tatt høyde for i nåværende kapitalnivå.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 21.881 (20.809) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,2 (9,2) %.

Desember 2023 markerte trolig rentetoppen, hvor lenge renten blir værende på et høyt nivå er fortsatt usikkert. Et makrobilde med krig i Europa og Asia, relativt høy prisvekst og lav arbeidsledighet indikerer at rentenivået forblir høyt også i store deler av 2024. Renteutviklingen de siste to årene har gitt de fleste av bankens person- og bedriftskunder trangere økonomi, og for flere av kundene er renteutviklingen kombinert med høy prisstigning utfordrende.

Ambisjonene på Helgeland er likevel store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til det grønne skiftet. Etableringen av grønn industri som hydrogen- og ammoniakkproduksjon, forventes å påvirke industriveksten i regionen positivt.

Det forventes betydelig økt aktivitet på Helgeland i årene fremover, da spesielt på bedriftsmarkedet. Store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland. Det makroøkonomiske bildet skaper imidlertid usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på investeringene. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en svak markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

Etter et år med lave tap i 2022 har det i 2023 vært enkelthendelser som har medført økte tap. Spesielt for bedriftsmarkedet begynner høye renter og et høyt kostnadsnivå å merkes for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører, noe som også resultatet i 2023 har blitt preget av. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på utlånsporteføljen. Urolige markeder, høye renter og prisvekst medfører økt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap. Banken opprettholder likevel den langsiktige forventningen om tap på rundt 0,18% av brutto utlån.

Konsernet har et lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 %. Et svakt fjerdekvartal medførte at målet ikke ble oppnådd for 2023, målsetningen forventes innfridd for 2024.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen i kvartalet vil gi en styrking av nettorenten. Dette til tross for at økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekker effekten på nettorenten ned.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2024 vil stabilisere seg på rundt 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg relativt stabile på 2023 nivå, men vil påvirkes av høy prisvekst og økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter på under 40 %.

Positiviteten og mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.