Delårsrapport4. kvartal 2025

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2024, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 88 mill.kr. mot 200 mill.kr. forrige kvartal.
• Foreslått utbytteutdeling på 7,67 kroner per EK-bevis, som tilsvarer 51,4 % av konsernets resultat
• Utlånsvekst til kunder på 251 mill.kr. inkl. overførte lån mot en nedgang på -152 forrige kvartal.
• Nettorente på 227 mill.kr. i kvartalet, en endring på -8 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 14 mill. kr. en reduksjon på 13 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 53 mill. kr., en økning på 3 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 82 mill.kr, en økning på 76 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 42,0 %, mot 33,8 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 4,0 % mot 12,3 % i forrige kvartal

• Resultat før skatt på 650 (743) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 932 (1012) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 99 (77) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 193 (183) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 119 (102) mill.kr. eller 0,29 (0,26) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 37,2 (33,6) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 9,7 (11,8) %.
• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 2,1 (5,8) % de siste 12. mnd.

I fjerde kvartal ble resultat før skatt 88 mill.kr. mot 200 mill.kr, en reduksjon på 112 mill.kr. Betydelig utlånstap, reduserte resultater fra finansielle investeringer og økte kostnader er hovedårsakene til nedgangen i fjerde kvartal.

Hittil i år endte resultatet før skatt på 650 (743) mill.kr, en reduksjon på 93 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Lavere netto renteinntekter på 80 mill. kr., økte kostnader på 29 mill.kr. og høye utlånstap trekker resultatet ned, mens økte inntekter fra finansielle investeringer og provisjonsinntekter trekker resultatet noe opp.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i fjerde kvartal 2025 var 227 mill.kr., som er en reduksjon på 8 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,22 % mot 2,31 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 235 mill.kr. mot 245 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,90 % mot 1,99 % forrige kvartal. Nedgangen i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er relatert til endret porteføljesammensetning, renteendring med effekt i kvartalet og prisglidning.

For året ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 932 (1.012) mill. kr., en reduksjon på 80 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,34 (2,69) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 969 (1.044) mill.kr. per 31.12.2025. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,00 (2,26) % ved utgangen av perioden.

Konsernet har kostnadsført 20 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 53 mill. kr. mot 50 mill.kr. i tredje kvartal 2025. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,52 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,45 % mot 0,39 % i tredje kvartal 2025.

I år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 193 (183) mill.kr. eller 0,49 (0,49) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 37 (32) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i fjerde kvartal positiv med 14 mill. kr., en reduksjon på 13 mill. kr. sammenlignet med tredje kvartal 2025. De gode resultatene fra SpareBank 1 Gruppen fortsetter i fjerde kvartal, mens negativ verdiutvikling på verdipapirportefølje og derivater trekker noe ned.

I år er resultat fra finansielle investeringer 99 mill.kr., dette utgjør en økning på 22 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 23 mill. kr., i første kvartal 2025.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 124 mill.kr. mot 105 mill.kr. i tredje kvartal 2025. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 42,0 % mot 33,8 % i tredje kvartal 2025. Kostnadene er over bankens måltall på 40 % av totale inntekter, og er relatert til lavere inntekter og økte kostnader. Personalkostnader øker noe fra 52 til 66 mill.kr. i kvartalet, økningen skyldes i hovedsak innregning av omstillingskostnader på 10 mill.kr., samt gaver og spareprogram for ansatte tildelninger i fjerde kvartal. Andre driftskostnader utgjør 58 mill.kr. mot 53 mill.kr. forrige kvartal. Økte driftskostnader er relatert til alliansekostnader og øvrige it-kostnader.

For året utgjør driftskostnadene 456 (427) mill.kr. Dette er en økning på 29 mill.kr. eller 6,7 % sammenlignet med fjoråret. Økningen skyldes økte alliansekostnader, lønns- og prisvekst og nevnte omstillingskostnader. Kostnadsprosenten er på 37,2 %, mot 33,6 % for tilsvarende periode i fjor.

Konsernets sykefravær utgjør 6,0 % mot 7,2 % forrige år.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 82 mill. kr. mot 6 mill.kr. i tredje kvartal 2025. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 4. kvartal 2025 er ansett som høye, og utgjør 0,80 % av brutto utlån inkl. overførte lån, tapene i kvartalet er i hovedsak drevet av nedskrivning av konkurs i et betydelig enkeltengasjement.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 963 mill.kr. mot 755 mill.kr. ved utgangen av tredje kvartal 2025. Dette tilsvarer en økning på 208 mill.kr. fra forrige kvartal, og er i hovedsak relatert til nevnte konkurs. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 31.12.2025 er tapsutsatt- og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3 nedskrivningene 21,3 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 119 (102) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,29 (0,26) %.

SpareBank 1 Helgeland har en målsetting om et årlig utbytte på 50 % eller mer av resultatet, hvor de to eiergrupperingene likebehandles. Banken har en strategi om en langsiktig og forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved fastsettelse av utbytte skal bankens kapitalsituasjon, herunder fremtidig kapitalbehov hensyntas.

Med bakgrunn i et år med god vekst på personmarkedet, reduserte rentemarginer, og høye utlånstap er banken fortsatt godt kapitalisert. Med bakgrunn i dette vil styret foreslå overfor forstanderskapet et utbytte på 207 mill.kr. Dette gir en utbetaling på 7,67 kroner per egenkapitalbevis for 2025. I tillegg foreslås det å dele ut 52 mill. kr. til samfunnsnyttige formål. Av Morbankens resultat, korrigert for renter fondsobligasjoner og endring fond for vurderingsforskjeller utgjør utbyttet 60,0 % av utbyttegrunnlaget. Utbyttet utgjør 51,4 % av konsernets resultat. Eventuell fremtidig overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.271. De 20 største eierne er notert med 80,4 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.12.25 eide banken 83.109 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 183,0. Dette representerer en økning på kroner 38,5 eller 26,6 % fra 31.12.24.

Forvaltningskapitalen utgjør 41,1 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 2.089 (2.113) mill. kr. eller 5,4 (5,7) %.

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.

I kvartalet utgjorde bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen 16 mill.kr, mot 16 mill.kr. forrige kvartal. Inklusive resultatandeler fra SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA utgjør resultat fra felleskontrollerte virksomheter 17 mill.kr. identifisert immaterielle eiendeler nedskrives over levetiden til eiendelene. For fjerde kvartal utgjorde dette en reduksjon på 1 mill.kr. i resultat fra felleskontrollerte virksomheter.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 251 mill.kr. eller 0,6 %. Herav har personmarkedet en vekst på 317 mill.kr. (1,0 %), mens bedriftsmarkedet har en nedgang på -66 mill. kr. (-0,6 %).

Ved utgangen av fjerde kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 41.008 mill. kr. Av konsernets utlån er 79,9 (80,1) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 30.876 mill. kr, eller 75,3 (72,6) % utlån til personkunder. Herav er 8.396 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 2.184 (1.792) mill. kr. eller 7,6 (6,5) %.

Ved utgangen av fjerde kvartal utgjør utlån til næringsengasjement 10.131 mill.kr. Herav er 105 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -499 (400) mill. kr. eller -4,7 (3,8) %.

Ved utgangen av fjerde kvartal utgjorde kundeinnskuddene 26.338 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 1.269 (385) mill. kr, eller 5,1 (1,6) %. I kvartalet har innskuddene økt med 989 mill.kr mot -646 mill.kr. i tredje kvartal 2025.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,7 (88,7) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 26.338 mill. kr er 17.344 mill. kr, eller 65,9 (65,4) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 941 (1.166) mill. kr, eller 5,7 (7,7) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene økt med 328 (-781) mill. kr, eller 3,8 (-8,3) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 31.12.25 64,2 (62,2) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av fjerde kvartal 8.227 (7.879) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av fjerde kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 91,8 (86,3) %. Per 31.12.25 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,22 (3,17) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.501 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.052 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.553 mill.kr, en reduksjon på -95 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.12.25 er overføringsgraden henholdsvis 30,6 (31,5) % og 40,7 (43,3) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er på samme nivå som ved årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har ved utgangen av kvartalet en eierandel på henholdsvis 11,47, 11,94 og 14,81 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet forretningsstrategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konsentrerte bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024, og i 2025 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.

Per 31.12.25 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 963 (399) mill. kr. som er en økning på 564 mill. kr. fra 31.12.24. Økningen i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er i hovedsak manuell misligholdsmerking av et større engasjement. Engasjementet er fulgt tett, og er manuelt merket som følge av regelverket rundt mislighold og gjentakende betalingslettelser. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 3,0 (1,3) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.12.2025 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,6 (4,6) mrd. kr. eller 16,0 (11,8) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,50 (1,35) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 228 (188) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.227 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.25 en ren kjernekapitaldekning på 17,91 (17,80) % og en totalkapitaldekning på 21,99 (21,9) %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har fra 31.12.25 nytt Pilar 2 tillegg på 1,8 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,01 % (15,24 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,0 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %, og 20,30 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 23.768 (23.905) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,8 (9,2) %.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås.

SpareBank 1 Helgeland har i 2025 publisert sin første omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050. Omstillingsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.

Per 31.12.25 har SpareBank 1 Helgeland 1.500 mill. kr i grønne seniorlån og 3.515 mill. kr. som kvalifiserer i henhold til grønt obligasjonsrammeverk i utlånsporteføljen i morbanken. Grønn andel utlån overført til boligkredittselskapene utgjør 1.061 mill. kr.

Banken har økt saldo grønne utlån fra 677 mill. kr. pr 31.12.24 til 1.243 mill. kr. pr 31.12.25. Økningen utgjør 566 mill. kr eller 83,6 %.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I 2025 har banken videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom) banken har pant i. For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.

SpareBank 1 Helgeland har hatt et utfordrende kvartal med høye tap, økte kostnader og reduserte rente marginer. Konsernets resultat påvirkes positivt av gode resultater fra SpareBank 1 Gruppen. For konsernets kunder har utviklingen i styringsrenten vært positiv, likevel er det lite som tyder på større nedganger i 2026. Et lavere rentenivå vil være en viktig faktor for de økonomiske utsiktene, både for enkeltkunder og aktiviteten på Helgeland.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass og dypvannskai medfører betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og store selskaper på Helgeland. Selv med høye tap i fjerde kvartal er det etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man for 2026 samlet vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra 2023, 2024 og 2025. Banken iverksetter tiltak med ambisjon om å endre en negativ vekst trend i bedriftsmarkedet til vekst.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

Netto renteinntekter forventes å falle i 2026. Potensiell nedsettelse av styringsrenten, sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning vil få negative konsekvenser på netto renteinntekter.

Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2026 vil ligge på i overkant av 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg forholdsmessig stabil, men prisstigning og økte alliansekostnader vil på sikt medføre noe økte kostnader. Kostnadsprosenten forventes å være i underkant av 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.