Delårsrapport4. kvartal 2024

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2023, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 179 mill.kr. mot 200 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst på 851 mill.kr. inkl. overførte lån mot 209 i tredje kvartal 2024.
• Nettorente på 254 mill.kr. i kvartalet, en nedgang på 1 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 7 mill. kr. en nedgang på 12 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Foreslått utbytteutdeling på 8,4 kroner per EK-bevis, som tilsvarer en utbyttegrad på 50,0 % av konsernets resultat
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 49 mill. kr., tilsvarende som forrige kvartal
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 26 mill.kr, en økning på 9 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 34,0 %, mot 32,7 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 10,7 % mot 12,9 % i forrige kvartal

• Resultat før skatt på 743 (650) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 1.012 (985) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 77 (15) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 183 (164) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 102 (100) mill.kr. eller 0,26 (0,27) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 33,6 (36,0) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 11,8 (10,4) %.
• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 5,8 (1,7) % de siste 12. mnd.

For fjerde kvartal ble resultat før skatt 179 mill.kr. mot 200 mill.kr. i tredje kvartal 2024, en reduksjon på 21 mill.kr. Reduksjonen i kvartalet er i hovedsak et resultat av reduserte resultat fra finansielle investeringer og forpliktelser, og økte nedskrivninger på utlån.

For 2024 endte resultatet før skatt på 743 (650) mill.kr, en økning på 93 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økning i netto renteinntekter og resultat fra finansielle investeringer bidrar positivt med en økning på henholdsvis 27 og 62 mill.kr. målt mot fjoråret, mens netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter øker med 19 mill.kr. Økte driftskostnader trekker resultatet ned sammenlignet med fjoråret med 13 mill.kr.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i fjerde kvartal 2024 var 254 mill.kr., som er en reduksjon på 1 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,66 % mot 2,71 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 261 mill.kr. mot 263 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,24 % mot 2,28 % forrige kvartal. Banken opplever fortsatt press på marginene, da spesielt relatert til rentemarginene på utlånsporteføljen, men har i fjerde kvartal i all hovedsak klart å holde en stabil nettorente.

For året ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1.012 (985) mill. kr., en økning på 27 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,69 (2,61) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 1.044 (1.004) mill.kr. per 31.12.2024. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,26 (2,21) % ved utgangen av året.

Konsernet har kostnadsført 16 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 49 mill. kr. mot 49 mill.kr. i tredje kvartal 2024. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,51 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,44 % mot 0,43 % i tredje kvartal 2024.

I år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 183 (164) mill.kr. eller 0,49 (0,43) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 32 (19) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i fjerde kvartal positiv med 7 mill. kr., en reduksjon på 12 mill. kr. sammenlignet med tredje kvartal 2024. Reduksjonen er i hovedsak relatert til inntektsføring av engangseffektene av fusjonen mellom Eika Forsikring og Fremtind Forsikring i tredje kvartal..

Sammenlignet med fjoråret utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 62 mill.kr. per 31.12.2024, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter, urealiserte gevinster aksjer og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 21 mill. kr., i første kvartal 2024.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 106 mill.kr. mot 106 mill.kr. i tredje kvartal 2024. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 34,0 % mot 32,7 % i tredje kvartal 2024. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye renteinntekter og inntekter fra finansielle investeringer. Økte personalkostnader i kvartalet er i hovedsak tilknyttet engangskostnader i fjerde kvartal som følge av årsgave til ansatte, mens reduksjonen i andre driftskostnader gjelder reduserte innkjøp av tjenester og produkter fra forrige kvartal.

For året 2024 utgjør driftskostnadene 427 (414) mill.kr. Dette er en økning på 13 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Kostnadsprosenten er på 33,6 %, mot 36,0 % for tilsvarende periode i fjor.

Konsernets sykefravær utgjør 7,2 % mot 4,3 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 26 mill. kr. mot 17 mill.kr. i tredje kvartal 2024. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 4. kvartal 2024 er ansett som moderate, og utgjør 0,26 % av brutto utlån inkl. overførte lån, og er på linje med tidligere kommuniserte forventninger.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av året 399 mill.kr. mot 440 mill.kr. ved utgangen av tredje kvartal 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 41 mill.kr. fra forrige kvartal. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 31.12.2024 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

I 2024 utgjør tap på utlån og garantier 102 (100) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,26 (0,27) %.

SpareBank 1 Helgeland har en målsetting om et årlig utbytte på 50 % eller mer av utbyttegrunnlaget i morbanken, hvor de to eiergrupperingene likebehandles. Banken har en strategi om en langsiktig og forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved fastsettelse av utbytte skal bankens kapitalsituasjon, herunder fremtidig kapitalbehov hensyntas.

Med bakgrunn høy vekst i 2024, et ønske om å øke det indirekte eierskapet i SpareBank 1 Gruppen og forventet utlånsvekst i 2025 ser styret et behov for å holde tilbake en større andel av årets resultat. Med bakgrunn i dette vil styret foreslå overfor forstanderskapet et utbytte på 228 mill.kr. Dette gir en utbetaling på 8,4 kroner per egenkapitalbevis for 2024. I tillegg foreslås det å utdele 57 mill. kr. til samfunnsnyttige formål. Av Morbankens resultat, korrigert for renter fondsobligasjoner og endring fond for vurderingsforskjeller utgjør utbyttet 52,75 % av utbyttegrunnlaget. Basert på konsernets resultat utgjør samlet utdeling en utbyttegrad på 50,0 %. Eventuell fremtidig overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling.

Ved utgangen av året utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.095. De 20 største eierne er notert med 80,8 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.12.24 eide banken 94.596 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av året var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 144,5. Dette representerer en økning på kroner 14,5 eller 11,1 % fra 31.12.23.

Forvaltningskapitalen utgjør 39,0 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 2.113 (-1.764) mill. kr. eller 5,7 (-4,6) %.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 851 mill.kr. eller 2,2 %. Herav har personmarkedet en vekst på 490 mill.kr. (1,7 %), mens bedriftsmarkedet har en utlånsvekst på 361 mill. kr. (3,4 %).

Ved utgangen av året utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 40.174 mill. kr. Av konsernets utlån er 80,1 (82,8) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 29.183 mill. kr, eller 72,6 (73,0) % utlån til personkunder. Herav er 8.452 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 1.792 (-93) mill. kr. eller 6,5 (-0,3) %.

Ved utgangen av året utgjør utlån til næringsengasjement 10.991 (10.591) mill.kr. Herav er 103 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 400 (728) mill. kr. eller 3,8 (7,4) %.

Ved utgangen av året utgjorde kundeinnskuddene 25.068 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 385 (-446) mill. kr, eller 1,6 (-1,8) %. I kvartalet har innskuddene økt med 101 mill.kr mot en reduksjon på -1.289 mill.kr. i tredje kvartal 2024.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 88,7 (91,9) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.068 mill. kr er 16.403 mill. kr, eller 65,4 (61,7) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 1.166 (745) mill. kr, eller 7,7 (5,1) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt redusert med -781 (-1.191) mill. kr, eller -8,3 (-11,2) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 31.12.24 var 62,2 (66,8) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av året 7.879 (6.099) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av året var andel innlån med en durasjon på over ett år 86,3 (78,1) %. Per 31.12.24 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,17 (2,20) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av året har banken overført 8.555 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.093 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.648 mill.kr, noe som er reduksjon på 337 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.12.24 er overføringsgraden henholdsvis 31,5 (34,2) % og 43,3 (47,4) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er økt med 540 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på henholdsvis 4,09, 4,51 og 5,31 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,80 %. Styret anser en mulig økning i bankens eierandeler i allianseselskaper som strategisk viktig.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet strategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye, og enkeltkunder gis individuell tett oppfølging, I tillegg overvåkes utviklingen i risiko basert på bankens scoremodeller. Oppfølgning og overvåkning skjer i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 31.12.24 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 399 (390) mill. kr. som er en økning på 9 mill. kr. fra 31.12.23. Netto misligholdte engasjementer er i hovedsak relatert til konkurser i enkeltengasjement, samt økt bruk av manuell misligholdsmerking og betalingsmislighold. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,3 (1,3) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.12.2024 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 4,6 (5,3) mrd. kr. eller 11,8 (14,4) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,35 (1,74) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av året har konsernet en LCR på 133 (132) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.239 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.24 en ren kjernekapitaldekning på 17,8 (18,2) % og en totalkapitaldekning på 21,9 (22,1) %. Tilbakeholdt resultat er inkludert i kjernekapitalen.

Innføringen av CRR3 er foreløpig estimert til å redusere beregningsgrunnlaget i størrelsesorden 800 mill.kr. eller rundt 0,8 % i ren kjernekapitaldekning. Estimatet inkluderer effektene av innføringen av nytt IRB-gulv, som vil ha effekt på overført portefølje til SpareBank 1 Boligkreditt.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,7 %), i tillegg er det krav om kapitalkravs margin på 1,3 %.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,3 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 23.895 (22.090) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,2 (9,1) %.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås.

SpareBank 1 Helgeland har i 4. kvartal ferdigstilt arbeidet med å utvikle en omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050. Overgangsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering. Banken står p.t på trappene med et nytt produktrammeverk som sammen med omstillingsplanen skal ta ESG ut i kunderådgivningen på et høyere nivå. Ambisjonen er at nytt produktrammeverk skal tas i bruk i løpet av første halvår 2025.

Bankens rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner revideres og arbeidet rundt dette startet i 4. kvartal 2024 hvor ambisjonen er å få vedtatt nytt rammeverk i starten av 2025.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I årsskiftet 2024/2025 har banken gått i gang med arbeidet for å utvikle en modell for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom).

Ved inngangen til 2025 ser man tilbake på et år preget av krig og geopolitisk uro, svak krone, høy rente og relativ høy prisvekst. En forventet stabilisering av prisvekst, reallønnsvekst og rentenedsettelse vil bedre de økonomiske forhold for husholdningene og næringslivet. Likevel skaper en fortsatt svak krone, inflasjonsnivå og økonomisk vekst usikkerhet relatert til hvor mye, og ikke minst når rentenedgangen kommer.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai og bolig- og veiutbygging vil medføre betydelige investeringer på Helgeland. Selv om det makroøkonomiske bildet skaper usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på flere av investeringene, ser man at flere av prosjektene nå er påbegynt. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en markedsvekst tilsvarende kredittveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man for 2025 vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra 2023 og 2024.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak opplever banken sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning. Dette sammen med en forventning om fall i styringsrentene medfører at man gjennom året trolig vil se en reduksjon i nettorenten.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile, men forventes å falle noe relatert til bortfall av avkastning på portefølje i tidligere produktselskap. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2025 vil ligge på rundt 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg relativt stabile på nåværende nivå, men vil påvirkes av økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter på under 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.