Delårsrapport3. kvartal 2023

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet i en utfordrende tid med urolige markeder som preges av relativt høye renter og inflasjon.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2022, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 183 mill.kr. mot 147 mill.kr. forrige kvartal.
• God basisdrift, stabile kostnader og høye renteinntekter bidrar til et sterkt kvartalsresultat.
• Nettorente på 254 mill.kr. i kvartalet, en økning på 21 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør -2 mill. kr. en nedgang på 8 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 41 mill. kr., en reduksjon på 3 mill. kr. fra forrige kvartal
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 11 mill.kr, en reduksjon på 26 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 34,1 %, mot 35,3 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 11,6 %

• God basisdrift som preges av økte netto renteinntekter og et noe høyere tapsnivå enn tilsvarende periode i fjor.
• Resultat før skatt 514 (382) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 720 (560) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 28 (-25) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter 123 (132) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån 57 (5) mill.kr. eller 0,20 (0,02) % av brutto utlån (annualisert).
• Kostnader i prosent av inntekter 34,5 (41,9) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 11,2 %.
• Svak utlånsvekst på 1,7 % de siste 12. mnd.

For tredje kvartal ble resultat før skatt 183 mill.kr. mot 147 mill.kr. i andre kvartal 2023, en økning på 36 mill.kr. Økningen i kvartalet er et resultat av økning i netto renteinntekter, normaliserte tap på utlån og et stabilt kostnadsnivå.

Hittil i år er resultatet før skatt på 514 (382) mill.kr, en økning på 131 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økningen fra fjoråret er i all hovedsak relatert til økning i netto renteinntekter og i inntekter fra finansielle investeringer med henholdsvis 160 og 53 mill. kr. Økte driftskostnader og utlånstap trekker endringene sammenlignet med fjoråret ned med henholdsvis 21 og 52 mill.kr.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i tredje kvartal 2023 254 mill.kr., som er en økning på 21 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,67 % mot 2,43 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 258 mill.kr. mot 239 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,27 % ved utgangen av kvartalet mot 2,11 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 720 (560) mill. kr., en økning på 160 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,53 (1,93) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 736 (582) mill.kr. per 30.09.2023. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,17 (1,76) % hittil i år.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 13 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 41 mill. kr. mot 44 mill.kr. i andre kvartal 2023. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,43 % i kvartalet, en reduksjon på 0,03 % fra andre kvartal 2023. Reduksjonen er i hovedsak relatert til lavere provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,40 % mot 0,40 % i andre kvartal 2023.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 123 (132) mill.kr. eller 0,43 (0,45) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 16 (22) mill.kr. Nedgangen fra fjoråret er relatert til ingen inntektsføring av bonusprovisjon på skadeforsikring i 2023, og reduserte provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt. For øvrige gebyrinntekter har utviklingen vært positiv mot tilsvarende periode i fjor.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i tredje kvartal negativ med -2 mill. kr., en nedgang på 8 mill. kr. sammenlignet med andre kvartal 2023. Markedsutviklingen i kvartalet har medført et urealisert tap på derivater på 6 mill.kr., mens det er har vært en samlet inntektsføring på likviditetsporteføljen på 4 mill.kr.

Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 53 mill.kr. Forbedringen er relatert til økt markedsverdi på plasseringene inneværende år.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 29 mill. kr., i første kvartal 2023.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 100 mill.kr. mot 100mill.kr. i andre kvartal 2023. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 34,1 % mot 35,3 % i andre kvartal 2023. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye inntekter som følge av økte renteinntekter.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 301 (280) mill.kr. Dette er en økning på 21 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er kostnadsprosenten 34,5. Konsernets sykefravær utgjør 4,0 % mot 3,8 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 11 mill. kr. mot 37 mill.kr. i andre kvartal 2023. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 3. kvartal 2023 er ansett som moderate, og innenfor forventningene på 0,18 % av brutto utlån.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 329 mill.kr. mot 369 mill.kr. ved utgangen av andre kvartal 2023. Dette tilsvarer en reduksjon på 40 mill.kr. fra forrige kvartal. Reduksjonen er i hovedsak relatert til enkeltkunder som er gått ut av mislighold av ulike årsaker. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.09.2023 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Det foreligger usikkerhet knyttet til det makroøkonomiske bildet. Dette er hensyntatt i bankens modellberegning av tap hvor det fra andre kvartal 2023 ble tatt i bruk en ny versjon av tapsmodellen. Denne har bedre funksjonalitet for makrojusteringer, hvor usikkerheten relatert til krig, økt rentenivå og øvrige generelle makrohensyn blir hensyntatt.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 57 (5) mill.kr., i prosent av brutto utlån utgjør dette 0,20 (0,02) % (annualisert).

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.824. De 20 største eierne er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.09.23 eide banken 30.787 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 121. Dette representerer en økning på kroner 1 eller 0,8 % fra 31.12.22.

Forvaltningskapitalen utgjør 37,2 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen redusert med -1.070 (1.699) mill. kr. eller -2,8 (4,6) %. Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 45 mill.kr. eller 0,1 %. Herav utgjør personmarkedet en økning på 109 mill.kr., mens bedriftsmarkedet har en nedgang på 64 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig liten aktivitet som følge av et relativt rolig boligmarked og den makroøkonomiske situasjonen.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 37.453 mill. kr. Av konsernets utlån er 83,8 (84,5) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.474 mill. kr, eller 73,4 (74,3) % utlån til personkunder. Herav er 7.977 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 138 (8.188) mill. kr eller 0,5 (42,8) %. Sammenligningstallet inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 9.979 (9.474) mill.kr. Herav er 199 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 505 (298) mill. kr eller 5,3 (3,2) %.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.046 mill. kr. De siste 12 månedene har innskuddene økt med 894 (3.336) mill. kr, eller 3,7 (16,0) %. I kvartalet er innskuddene redusert med -281 mill.kr mot -50 mill.kr. i andre kvartal 2023.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,3 (90,2) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.046 mill. kr er 15.234 mill. kr, eller 60,8 (60,0) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 739 (2.743) mill. kr, eller 5,1 (23,3) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 155 (593) mill. kr, eller 1,6 (6,5) %. Sammenligningstallet inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 30.09.23 var 66,9 (65,6) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 6.082 (8.266) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 78,8 (76,7) %. Per 30.09.23 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,30 (2,13) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.176 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.413 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.589 mill.kr, noe som er økning på 1.104 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.09.23 er overføringsgraden henholdsvis 33,6 (31,2) % og 45,8 (41,7) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i samsvar med forfallene på innlånene i foretaket. Dette er en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt. Helgeland Boligkreditt er planlagt å driftes videre med en forvaltningskapital på rundt 3,3 mrd. kr.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -315 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på henholdsvis 3,35, 3,24 og 3,17 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,7 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging, I tillegg overvåkes utviklingen i risiko basert på bankens scoremodeller. Oppfølgning og overvåkning skjer i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 30.09.23 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 329 (229) mill. kr. som er en økning på 100 mill. kr. fra 30.09.22. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er i hovedsak relatert til enkeltengasjement som enten har blitt mislighold over 90 dager eller merket av som tapsutsatt av banken. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,1 (0,7) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.09.2023 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 7,5 (6,9) mrd. kr. eller 20,2 (17,9) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,64 (1,83) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 201 (181) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.871 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 437 mill. kr.

Konsernet har per 30.09.23 en ren kjernekapitaldekning på 18,9 (19,0) % og en totalkapitaldekning på 23,3 (23,6) %. Resultatet per tredje kvartal er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 19,8 % og 24,3 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 12,5 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 14,7 % (13,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer på 1,5 prosentpoeng.

Bankens kapitaldekning er høyere enn målsettingen. Styret legger til grunn at kapitalen nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling. Bankens målsetning om utbytte er minimum 50% av overskuddet.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 20.789 (20.286) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,4 (10,6) %.

I september 2021 besluttet Norges Bank å øke styringsrenten til 0,25 % - siden den gang har styringsrenten økt gradvis til et relativt høyt nivå på 4,25 %. Noen tror, og enda flere håper at den siste rentehevingen i september skal være den siste det er behov for før en stabilisering, og forhåpentligvis, reduksjon i rentenivået. Renteutviklingen har gitt de fleste av bankens person- og bedriftskunder trangere økonomi, og for flere av kundene er renteutviklingen kombinert med høy prisstigning svært utfordrende. Et makrobilde med krig i Europa og Asia, fortsatt høy prisvekst og høyt rentenivå, tilsier utfordrende tider også fremover. Ambisjonene på Helgeland er fortsatt store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til det grønne skiftet. Etableringen av grønn industri som hydrogen- og batteriproduksjon, forventes i stor grad å påvirke industriveksten i regionen positivt.

Selv om FREYR har tatt ned tempoet i byggingen av Giga Arctic fabrikken i Mo i Rana, forventes det betydelig økt aktivitet på Helgeland i årene frem mot 2026, da spesielt på bedriftsmarkedet. Store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland. Det makroøkonomiske bildet skaper imidlertid usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på investeringene. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en svak markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

I bankens markedsområde har strømprisene vært lave, noe som bidrar i positiv retning for kundene, men man ser likevel at mislighold og konkurser trolig vil øke noe i tiden som kommer. Spesielt for bedriftsmarkedet begynner høye renter og et høyt kostnadsnivå å merkes for utsatte bedrifter. På denne bakgrunn ser banken økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Økt konkursrate sammen med urolige markeder, relativt høye og økende renter og inflasjon vurderes samlet sett å skape økt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap, også for vår bank. Banken styrer etter en forventning om normaliserte årlige tap på rundt 0,18% av brutto utlån. Forventningsnivået for inneværende år utfordres som et resultat av høye tap 2. kvartal.

Konsernet har et lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt. Dette målet forventes innfridd for 2023.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen i kvartalet vil gi en styrking av nettorenten. Dette til tross for at økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekker effekten på nettorenten ned.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2023 vil stabilisere seg på i overkant av 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg relativt stabile, men vil likevel påvirkes av høy prisvekst og økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter på under 40 %.

Positiviteten og mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.