DelårsrapportFørste halvår og 2. kvartal 2023

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet i en utfordrende tid med urolige markeder som preges av relativt høye, økende renter og inflasjon.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2022, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 147 mill.kr. mot 184 mill.kr. forrige kvartal.
• God basisdrift, men kvartalsresultatet er preget av økte tap på utlån.
• Nettorente på 233 mill.kr. i kvartalet, på samme nivå som forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 6 mill. kr. en nedgang på 18 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 44 mill. kr., en økning på 6 mill. kr. fra forrige kvartal
• Økte nedskrivninger på utlån i kvartalet med 37 mill.kr, en økning på 27 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 35,3 %, mot 34,2 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt justert for fondsobligasjoner på 10,1 %

• Stabil basisdrift, som preges av økte utlånstap
• Resultat før skatt 331 (251) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 466 (358) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 30 (-6) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter 82 (87) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån 47 (3) mill.kr. eller 0,32 % av brutto utlån (annualisert).
• Kostnader i prosent av inntekter 34,7 (42,2) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, justert for fondsobligasjoner på 11,3 %.

For andre kvartal endte resultatet før skatt på 147 mill.kr. mot 184 mill.kr. i første kvartal 2023, en reduksjon på 37 mill.kr. Reduksjonen i kvartalet er en konsekvens av inntektsføring av utbytter fra produktselskapene forrige kvartal samt økte utlånstap i kvartalet. Nettorenten har holdt seg stabil sammenlignet med forrige kvartal, mens provisjonsinntektene har en moderat økning.

Hittil i år er resultatet før skatt på 331 (251) mill.kr, en økning på 80 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økningen fra fjoråret er i all hovedsak relatert til en økning i netto renteinntekter på 108 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor og økning i inntekter fra finansielle investeringer med 36 mill. kr. Økte driftskostnader og utlånstap trekker endringene sammenlignet med fjoråret ned.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i andre kvartal 2023 233 mill.kr., som er på samme nivå som forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,47 %, også dette på samme nivå som 1. kvartal i 2023. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 239 mill.kr. mot 240 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,22 % ved utgangen av kvartalet mot 2,25 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 466 (358) mill. kr., en økning på 108 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,47 (1,83) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 479 (374) mill.kr. per 30.06.2023. Dette tilsvarer en nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån på 2,24 (1,66) %.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 9 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 44 mill. kr. mot 38 mill.kr. i første kvartal 2023. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,47 % i kvartalet, en økning på 0,07 % fra første kvartal 2023.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,36 % mot 0,31 % i første kvartal 2023. Økningen fra forrige kvartal er hovedsakelig relatert til sesongvariasjoner.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter 82 (87) mill.kr. eller 0,43 (0,45) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 13 (16) mill.kr. Nedgangen fra fjoråret skyldes inntektsføring av bonusprovisjon fra skadeforsikringsforetak på 9 mill kr i første kvartal 2022, som det ikke er grunnlag for i 2023.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i andre kvartal positiv med 6 mill. kr., en nedgang på 18 mill. kr. sammenlignet med første kvartal 2023. Markedsutviklingen i kvartalet har medført et urealisert tap på fastrente utlån på 13 mill.kr. Tapene motvirkes av positive verdiendringer på derivater utenfor sikringsbokføring på 16 mill.kr.

Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 36 mill.kr. Forbedringen er relatert til redusert markedsverdi på plasseringene i inneværende år.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 29 mill. kr., i første kvartal 2023.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 100 mill.kr. mot 101 mill.kr. i første kvartal 2023. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 35,3 % mot 34,2 % i første kvartal 2023. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye inntekter som følge av økte renter. Fraregnet inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 36,1 %.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 201 (185) mill.kr. Dette er en økning på 16 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er kostnadsprosenten 34,7. Fratrukket inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 36,7 %. Konsernets sykefravær utgjør 4,0 % mot 3,8 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 37 mill. kr. mot 10 mill.kr. i første kvartal 2023Økte nedskrivninger i kvartalet er i hovedsak relatert til konkurser hos to av bankens bedriftskunder. Det forventes ingen øvrige nedskrivninger relatert til nevnte engasjement.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 369 mill.kr. mot 292 mill.kr. ved utgangen av første kvartal 2023. Dette tilsvarer en økning på 77 mill.kr. fra forrige kvartal, økningen er i hovedsak relatert til enkeltkunder som er gått i mislighold av ulike årsaker, herunder nevnte konkurser i forrige avsnitt. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.06.2023 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Det foreligger usikkerhet knyttet til det makroøkonomiske bildet. Dette er hensyntatt i bankens modellberegning av tap hvor det fra andre kvartal er tatt i bruk en ny versjon av tapsmodellen. Denne har bedre funksjonalitet for makrojusteringer, men overgangen til ny versjon har samlet sett ikke hatt vesentlige effekter på modellberegnede tap.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 47 (3) mill.kr., i prosent av brutto utlån utgjør dette 0,32 (0,02) % (annualisert).

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.794. De 20 største eierne er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.06.23 eide banken 30.787 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 125. Dette representerer en økning på kroner 5 eller 4,0 % fra 31.12.22.

Forvaltningskapitalen utgjør 37,4 mrd. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen redusert med -1.724 (4.381) mill. kr eller --4,4 (12,6) %. Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet negativ med -18 mill.kr. eller -0,0 %. Herav utgjør personmarkedet en nedgang på -93 mill.kr., mens bedriftsmarkedet har en utlånsvekst på 75 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig liten aktivitet i denne delen av markedet på Helgeland.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 37.408 mill. kr. Av konsernets utlån er 84,0 (84,5) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.365 mill. kr, eller 73,2 (74,0) % lån til personkunder. Herav er 7.861 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 71 (7.853) mill. kr eller 0,3 (41,4) %. Sammenligningstallet inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 10.043 (9.573) mill.kr. Herav er 218 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 470 (1.209) mill. kr eller 4,9 (14,5) %.

Ved utgangen av andre kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.327 mill. kr. De siste 12 månedene har innskuddene økt med 596 (4.119) mill. kr, eller 2,4 (20,0) %. I kvartalet er innskuddene redusert med -50 mill.kr mot 587 mill.kr. i andre kvartal 2022.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,8 (90,9) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.327 mill. kr er 15.256 mill. kr, eller 60,2 (60,1) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 401 (2.931) mill. kr, eller 2,7 (24,6) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 195 (1.188) mill. kr, eller 2,0 (13,7) %. Sammenligningstallet inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån per 30.06.23 var 85,7 (78,3) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 6.517 (9.025) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 77,9 (78,6) %. Per 30.06.23 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,16 (2,31) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 7.861 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.282 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.143 mill.kr, noe som er økning på 930 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.06.23 er overføringsgraden henholdsvis 32,5 (30,4) % og 44,4 (40,8) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i samsvar med forfallene på innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt. Helgeland Boligkreditt er planlagt å driftes videre med en forvaltningskapital på rundt 3,3 mrd. kr.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -292 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på 3 % i begge selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,6 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging i tillegg til overvåking av utvikling i risiko basert på bankens scoremodeller. Det er etablert overvåking av utvikling i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 30.06.23 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 369 (241) mill. kr. som er en økning på 128 mill. kr. fra 30.06.22. Økningen relaterer seg til konkurs i to av bankens bedriftsengasjement. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,2 (0,7) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.06.2023 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 7,5 (7,3) milliarder kroner eller 20,0 (18,5) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,70 (1,97) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 184 (185) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.858 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 437 mill. kr.

Konsernet har per 30.06.23 en ren kjernekapitaldekning på 18,9 (19,1) % og en totalkapitaldekning på 23,4 (23,7) %. Resultatet per andre kvartal er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 19,5 % og 24,0 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 12,5 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 14,7 % (13,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer.

Bankens kapitaldekning er høyere enn målsettingen. Styret legger til grunn at kapitalen nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling. Bankens målsetning om utbytte er minimum 50% av overskuddet.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 20.768 (20.146) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,3 (9,1) %.

Første halvdel av 2023 har fortsatt som store deler av 2022. Pris- og kostnadsveksten fortsetter å stige, og renteutviklingen likeså, mens det i Europa fortsatt pågår en brutal angrepskrig i Ukraina. Selv om makrobildet er usikkert, har både Helgeland og lokalbanken klart seg godt gjennom denne perioden. Ambisjonene på Helgeland er store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industriregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til det grønne skiftet. Industriveksten i regionen avhenger av etableringen av ny grønn industri, som batteriproduksjon. FREYR har tatt ned tempoet i byggingen av Giga Arctic fabrikken i Mo i Rana og tilpasser framdriften i tråd med avklaringer i Norge/EU knyttet til mulig samsvar med USA sin IRA (Inflation Reduction Act). Dette forventes avklart i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Denne forsinkelsen påvirker også tjenesteytende industri i regionen.

Mange av bankens personkunder og bedriftskunder vil få en trangere økonomi. I bankens markedsområde har strømprisene vært lave, noe som bidrar i positiv retning for kundene, men man ser likevel at mislighold og konkurser trolig vil øke noe i tiden som kommer. Spesielt for bedriftsmarkedet begynner høye renter og et høyt kostnadsnivå å merkes for utsatte bedrifter og vi ser økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. På nasjonalt nivå ser vi et skifte i konkursratene, dette gjelder også på Helgeland. Økt konkursrate sammen med urolige markeder, relativt høye og økende renter og inflasjon vurderes samlet sett å skape noe økt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap, også for vår bank. Banken styrer etter en forventning om normaliserte tap på rundt 0,18% av brutto utlån. Forventningsnivået for året samlet utfordres som et resultat av tap pr Q2.

Konsernet har et lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt. Dette målet forventes innfridd i 2023.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen i kvartalet vil gi en styrking av nettorenten. Dette til tross for at økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekker effekten på nettorenten ned.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2023 vil stabilisere seg på i overkant av 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg stabile, men vil øke noe utover i 2023 som følge av økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter < 40 %.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en svak markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil prioritere lønnsom vekst. I tiden fremover forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet forventes det en økning i aktivitet på Helgeland i framover mot 2026. Betydelige infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland. Det makroøkonomiske bildet skaper imidlertid usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på investeringene. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle bidra inn i prosjektene, eller på en annen måte å kunne ta del i ringvirkningene investeringene gir.

Den positive utviklingen på Helgeland gir styret god tro på fremtiden, og at SpareBank 1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for videre vekst i regionen.