Delårsrapport 2. kvartal 2022

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet til å møte økt konkurranse og eventuelle ettervirkninger av Koronapandemien. Banken har kontorer i 4 kommuner på Helgeland.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2021, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Svakt kvartalsresultat på 104 mill.kr. før skatt som bærer preg av markedsuro
• Stabil basisdrift
• Nettorenten ble 184 mill.kr. i kvartalet, en økning med 10 mill.kr. mot forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør -27 mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter på 38 mill. kr., en økning på 1 mill. kr. fra forrige kvartal om bonusprovisjon i første kvartal holdes utenfor
• Lave nedskrivninger på utlån i kvartalet med 2 mill.kr. mot 1 mill.kr. i forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 46,3 %, mot 38,8 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eks. fondsobligasjoner på 6,7 %

• Stabil basisdrift
• Resultat før skatt 251 (171) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 358 (288) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser -6 (7) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter 84 (49) mill.kr.
• Lave nedskrivninger på utlån med 3 (10) mill.kr. eller 0,020 % av brutto utlån
• Kostnader i prosent av inntekter 42,2 %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, ekskl. fondsobligasjoner på 8,5 %.

For andre kvartal endte resultatet før skatt på 104 mill.kr. mot 147 mill.kr. i første kvartal 2022, en reduksjon på 43 mill.kr. Det svake kvartalsresultatet er i hovedsak relatert til verdiendring finansielle instrumenter, mens økt nettorente trekker resultatet noe opp.

Hittil i år er resultatet før skatt på 251 (171) mill.kr, en økning på 80 mill. kroner mot tilsvarende periode ifjor. Økningen skyldes økt nettorente og provisjonsinntekter, mens driftskostnader og resultat fra finansielle eiendeler trekker resultatet noe ned.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i andre kvartal 184 mill.kr., som er 10 mill.kr. høyere enn forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,87 %, mot 1,79 % i første kvartal. Rentehevingene i februar og mai 2022 trekker rentenettoen opp, mens høyere finansieringskostnader trekker rentenettoen betydelig ned. Innføringen av fordelsprogrammet LO favør, samt øvrig prisglidning er også faktorer som påvirker rentenettoen negativt i kvartalet. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 192 mill.kr. mot 182 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,72 % ved utgangen av kvartalet mot 1,68 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 358 (288) mill. kr., en økning på 70 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 1,84 (1,70) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 374 (288) mill.kr. per 30.06.2022. Dette tilsvarer en nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån på 1,70 (1,70) %.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 8 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter 38 mill. kr. mot 46 mill.kr. i første kvartal 2022. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,38 % for andre kvartal, en reduksjon på 0,09 % fra første kvartal 2022. Fratrukket bonusprovisjon fra skadeforsikringsforetak på 9 mill. kr. i første kvartal er provisjonsinntektene 1 mill.kr. høyere enn forrige kvartal.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,30 mot 0,39 i første kvartal 2022.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter 84 (49) mill.kr. eller 0,43 (0,29) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i andre kvartal negativ -27 mill. kr., en reduksjon på 48 mill. kr. sammenlignet med første kvartal 2022. Tapet på finansielle instrumenter i kvartalet er i hovedsak relatert til uroligheter i pengemarkedet. I kvartalet har dette medført et tap på verdipapirporteføljen på 20 mill.kr., mens verdiendring fastrente utlån er negativ med -21 mill.kr. i kvartalet. Positiv verdiendring på derivater som ikke inngår i sikringsbokføring reduserer effekten av verdiendringene på fastrente utlån med 12 mill.kr på resultatet.

Hittil i år er resultat fra finansielle investeringer på -6 (7) mill.kr. Nedgangen fra 2021 er relatert til betydelige markedsuro i inneværende år, mens inntektsføring av utbytte fra produktselskapene trekker opp.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 56 mill. kr, i første kvartal 2022.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 91 mill.kr., en nedgang på 3 mill.kr. sammenlignet med første kvartal 2022. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 46,3 %, mot 38,8 % i første kvartal 2022. Kostnadene er over bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av lave inntekter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser. Fraregnet tap på finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 40,7 %.

Per 30.06.2022 utgjør driftskostnadene 185 (163) mill.kr. Dette er en økning på 22 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er kostnadsprosenten 42,2. Fratrukket tap på finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 41,6 %.

Hittil i år er konsernets sykefravær 3,8 % mot 4,2 % i tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 2 mill. kr. mot 1 mill.kr. i første kvartal 2022. Annualisert utgjør dette 0,02 (0,08) % av brutto utlån i kvartalet.

Hittil i år er tap på utlån og garantier resultatført med 3 (10) mill.kr. Av brutto utlån utgjør dette 0,02 (0,08) %.

Netto misligholdte og tapsutsatte utlån har i kvartalet økt med 25 mill.kr. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 241 mill.kr. mot 216 mill.kr. ved utgangen av første kvartal. Det foreligger individuelle tapsvurderinger på store deler av volumet som 30.06.2022 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Det foreligger fortsatt usikkerhet knyttet til endelige konsekvenser som følge av pandemien og krigen i Ukraina, spesielt med tanke på hvordan bedrifter og personkunder fremover vil håndtere de økonomiske utfordringene som følge av dette. Med bakgrunn i denne usikkerheten opprettholdes de tidligere gjennomførte endringene i tapsmodellen tilknyttet makroøkonomisk usikkerhet. Ved utgangen av kvartalet utgjør tilleggsavsetningen 18 mill.kr.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.733. De 20 største eierne er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.06.22 eide banken 16.679 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 119. Dette representerer en nedgang på kroner 12 eller 9,2 % fra 31.12.21.

Forvaltningskapitalen utgjør 39,2 mrd. De siste 12 månedene har forvaltningskapitalen økt med 4.381 (974) mill. kr eller 12,6 (2,9) %. Økt forvaltningskapital skyldes i hovedsak høy innskuddsvekst og overtakelsen av SpareBank 1 Nord-Norges portefølje på Helgeland i fjerde kvartal 2021.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap utgjør utlånsveksten i kvartalet -43 mill.kr. eller -0,1 %. Herav utgjør veksten i personmarkedet 136 mill.kr., mens bedriftsmarkedet har en nedgang på -179 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig relativt liten aktivitet relatert til privat- og bedriftsmarkedet.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 36.867 mill. kr. Av konsernets utlån er 84,5 (83,5) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.294 mill. kr, eller 74,0 (69,4) % lån til personkunder. Herav er 5.059 mill. kr. overført til boligkredittselskap. Utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 7.853 (320) mill. kr eller 41,4 (1,7) %. Dette inluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 9.573 (8.495) mill.kr.. Herav er 208 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utviklingen de siste 12 mnd. 1.209 (-548) mill. kr eller 14,5 (-6,2) %.

Ved utgangen av andre kvartal utgjorde kundeinnskuddene 24.731 mill. kr. Inklusiv overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge har innskuddene de siste 12 månedene økt med 4.119 (2.027) mill. kr, eller 20,0 (10,9) %.

I andre kvartal har innskuddene økt med 587 mill.kr mot 592 mill.kr. i første kvartal 2022.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 90,9 (91,0) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 24.731 mill. kr er 14.855 mill. kr, eller 60,1 (57,8) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 2.931 (822) mill. kr, eller 24,6 (7,4) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 1.188 (1.205) mill. kr, eller 13,7 (16,1) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån per 30.06.22 var 78,1 (75,4) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 9.025 (9.657) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 78,6 (80,8) %. Per 30.06.22 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,31 (2,31) år. Durasjonen i Helgeland Boligkreditt er noe lavere med 2,22 (2,38) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 5.267 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 5.946 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 11.213 mill.kr, noe som er økning på 4.785 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.06.22 er overføringsgraden henholdsvis 30,4 (23,5) % og 40,8 (33,9) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert på linje med forfallene på innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er økt med 52 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS, Storgata 73 AS og Strendene Utviklingsselskap AS. Datterselskapet Strendene Utviklingsselskap AS er i sin helhet nedskrevet, og skal avvikles i løpet av 2022.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på 3 % i begge selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,6 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging i tillegg til overvåking av utvikling i risiko basert på bankens scoremodeller. Det er etablert overvåking av utvikling i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 30.06.22 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 241 (336) mill. kr. som er en nedgang på 95 mill. kr. fra 30.06.21. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 0,8 (1,2) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.06.2022 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,6 (7,2) milliarder kroner eller 16,8 (20,5) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,97 (1,48) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 185 (263) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.783 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 451 mill. kr.

Konsernet har per 30.06.22 en ren kjernekapitaldekning på 19,1 (20,9) % og en totalkapitaldekning på 23,7 (25,3) %. Resultatet per andre kvartal er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 19,5 % og 24,2 %.

Økt kapitaldekning skyldes i hovedsak redusert beregningsgrunnlag knyttet til overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt, og utvidelsen av SMB-rabatten. Økningen i kapitaldekning som følge av dette utgjør henholdsvis rundt 0,30 % og 0,65 %. Reduksjonen i beregningsgrunnlag som følge av overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt er i all hovedsak forbigående, og vil bli forholdsmessig konsolidert ved neste regulering av eierandelene i boligkredittselskapet.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 11,5 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 13,7 % (13,2 %). Konsernet fikk nytt vedtak om Pilar 2 tillegg den 26.04.2022, vedtaket ble gjeldende fra 30.04.2022.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1 % over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,0 %, og 20,5 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer og motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 20.146 (16.741) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,1 (10,6) %.

SpareBank 1 Helgeland har påbegynt sitt første regnskapsår som del av SpareBank 1 alliansen. Bankens ansatte har vist seg å være tilpasningsdyktig og lærevillig, og jobber nå med å tilpasse seg de verktøy og produkter som er tilgjengeliggjort for banken som følge av sin inntreden i alliansen. 2022 vil likevel være et år hvor det fortsatt er behov for omstilling og endring, og ikke minst for at banken skal bli en del av den fremoverlente og utviklingsorienterte kulturen i SpareBank1 alliansen. Dette medfører at konsernets langsiktige lønnsomhetsmål i en periode ikke kan forventes innfridd. I et lengre perspektiv forventes lønnsomheten å bli styrket. Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt fra og med 2023.

Nettorenten forventes å styrke seg etter renteendringen i andre kvartal, samt de forventede rentehevingene i 2022. For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen mot slutten av andre kvartal isolert vil gi en årlig styrking av nettorenten på 90 mill.kr. per balansedato. Imidlertid vil økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekke denne effekten på nettorenten betydelig ned. Rentehevingen i juni 2022 får effekt på bankens portefølje fra midten av august.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2022 vil stabilisere seg på rundt 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg stabile, men for 2022 i sin helhet noe over måltall på 40 prosent av sum inntekter. Dette er i hovedsak knyttet til økte kostnader i en overgangsfase etter inntreden i SpareBank 1-alliansen og virksomhetsoverdragelsen. Det forventes at kostnadsnivået utover i 2022 vil tilnærme seg måltallet som følge av ansatte som er i sluttpakkeforløp og IT- og driftsavtaler som utløper.

Banken har tidligere indikert en forventning om normaliserte tap på rundt 0,18 % av brutto utlån. Forventningsnivået opprettholdes også i 2022. Det foreligger fortsatt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap som følge av ettervirkningene av pandemien og krigen i Ukraina, men banken har relativt liten eksponering mot særlig utsatte næringer.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en moderat markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland (p.t. estimert til 5 %). Styret vil prioritere lønnsom vekst. I tiden fremover forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten på personmarkedet.

Selv om det i årets første halvår har vært svak vekst for bedriftsmarkedet, forventes det en betydelig økning i aktivitet på Helgeland i årene som kommer. Betydelige infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 25 milliarder kroner på Helgeland. Investeringsbehovet i oppdrettsnæringen forventes også å være høyt blant annet på grunn av økt smoltproduksjon, grønt skifte og utbygging av landbaserte oppdrettsanlegg. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle bidra inn i prosjektene eller på en annen måte vil ta del i ringvirkningene investeringene gir.

Den positive utviklingen på Helgeland gir styret god tro på fremtiden, og at SpareBank 1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for videre vekst på Helgeland.