Delårsrapport1. kvartal 2023

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet i en utfordrende tid med krigen i Ukraina og påfølgende urolige markeder med relativt høye og økende renter og inflasjon.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2022, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 184 mill.kr. før skatt mot 181 mill.kr. forrige kvartal
• God basisdrift og styrket resultat
• Forbedret nettorente som endte på 233 mill.kr. i kvartalet, en økning med 10 mill.kr. mot forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 24 mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 38 mill. kr., en nedgang på 1 mill. kr. fra forrige kvartal
• Lave nedskrivninger på utlån i kvartalet med 10 mill.kr, en økning på 4 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 34,2 %, mot 35,1 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eks. fondsobligasjoner på 12,9 %

For første kvartal endte resultatet før skatt på 184 mill.kr. mot 181 mill.kr. i fjerde kvartal 2022, en økning på 3 mill.kr. Et sterkt kvartalsresultat er en konsekvens av en forbedret rentemargin og inntektsføring av utbytter fra produktselskapene. Et stabilt kostnadsnivå og relativt lave utlånstap bidrar også til det sterke kvartalsresultatet.

Hittil i år er resultatet før skatt på 184 (147) mill.kr, en økning på 37 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økningen fra fjoråret er i all hovedsak relatert til en økning i netto renteinntekter på 59 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor. Økte driftskostnader og utlånstap trekker endringene noe ned.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i første kvartal 2023 233 mill.kr., som er 10 mill.kr. høyere enn forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,47 %, mot 2,32 % i fjerde kvartal 2022. Renteregulering med effekt i kvartalet, gunstige tidspunkt på renteregulering av innlån, og nedgang i forvaltningskapital som følge av blant annet overføringer til boligkredittforetak bidrar til en betydelig forbedring i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 240 mill.kr. mot 227 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,25 % ved utgangen av kvartalet mot 1,83 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 233 (174) mill. kr., en økning på 59 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,47 (1,79) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 240 (182) mill.kr. per 31.03.2023. Dette tilsvarer en nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån på 2,25 (1,66) %.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 4 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 38 mill. kr. mot 39 mill.kr. i fjerde kvartal 2022. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,40 % i kvartalet, en reduksjon på 0,01 % fra fjerde kvartal 2022.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,33 % mot 0,36 % i fjerde kvartal 2022. Nedgangen fra forrige kvartal er hovedsakelig relatert til sesongvariasjoner.

I tilsvarende periode i fjor ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 48 mill.kr. eller 0,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en nedgang på 10 mill.kr. Nedgangen fra tilsvarende periode i fjor er relatert til bonusprovisjon for skadeforsikring som det ikke er grunnlag for i 2023.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i første kvartal positiv med 24 mill. kr., en endring på -2 mill. kr. sammenlignet med fjerde kvartal 2022. Resultatet på finansielle instrumenter i kvartalet er relatert til inntektsføring av utbytter på rundt 27 mill.kr. fra i hovedsak produktselskapene SpareBank 1 Finans Nord-Norge, SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge og Eiendomsmegler 1 Nord-Norge. Markedsutviklingen i kvartalet har medført et urealisert tap på verdipapirporteføljen på 6 mill.kr., mens det er inntektsført 3 mill.kr. i verdiendring på aksjene i SpareBank 1 Betaling i kvartalet.

Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 3 mill.kr. Forbedringen er relatert til lavere tap på plasseringene i inneværende år, mens noe lavere utbytte fra produktselskapene i 2023 trekker resultat fra finansielle instrumenter noe ned.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 29 mill. kr., i første kvartal 2023.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 101 mill.kr. mot 101 mill.kr. i fjerde kvartal 2022. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 34,2 % mot 35,0 % i fjerde kvartal 2022. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye inntekter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser. Fraregnet inntekter fra finansielle eiendeler og forpliktelser er kostnadsprosenten på 37,3 %. Mot tilsvarende periode i fjor er det en økning i driftskostnadene på 7 mill.kr.

Hittil i år er konsernets sykefravær 4,9 % mot 4,8 % i tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 10 mill. kr. mot 6 mill.kr. i fjerde kvartal 2022. Annualisert utgjør dette 0,13 (0,08) % av brutto utlån i kvartalet. Mot tilsvarende periode i fjor har nedskrivningene på utlån og garantier økt med 5 mill.kr.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 292 mill.kr. mot 244 mill.kr. ved utgangen av fjerde kvartal 2022. Dette tilsvarer en økning på 48 mill.kr. fra forrige kvartal, økningen er relatert til noen få enkeltkunder som er gått i mislighold av ulike årsaker. Det foreligger individuelle tapsvurderinger på store deler av volumet som 31.03.2023 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Det foreligger usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og det makroøkonomiske bildet. Banken har utført justeringer i modellavsetning for å hensynta dette. Justeringen utgjør ved utgangen av kvartalet en økt tapsavsetning på 14 mill.kr.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.799. De 20 største eierne er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.03.23 eide banken 9.903 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 127. Dette representerer en økning på kroner 7 eller 5,8 % fra 31.12.22.

Forvaltningskapitalen utgjør 38,4 mrd. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen redusert med -1.207 (5.009) mill. kr eller -3,0 (14,5) %. Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap utgjør utlånsveksten i kvartalet 79 mill.kr. eller 0,2 %. Herav utgjør veksten i personmarkedet -26 mill.kr., mens bedriftsmarkedet har en utlånsvekst på 105 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig liten aktivitet på personmarkedet.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 37.426 mill. kr. Av konsernets utlån er 83,7 (84,7) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.458 mill. kr, eller 73,4 (73,6) % lån til personkunder. Herav er 6.895 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 300 (8.527) mill. kr eller 1,1 (45,8) %. Dette inkluderer overtatt portefølje fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 9.968 (9.752) mill.kr. Herav er 205 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 216 (1.257) mill. kr eller 3,2 (14,8) %.

Ved utgangen av første kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.377 mill. kr. De siste 12 månedene har innskuddene økt med 1.233 (3.922) mill. kr, eller 5,1 (19,4) %. I kvartalet har innskuddene økt med 248 mill.kr mot 592 mill.kr. i første kvartal 2022.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 90,0 (90,9) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.377 mill. kr er 14.662 mill. kr, eller 57,8 (59,4) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 329 (2.921) mill. kr, eller 2,3 (25,6) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 904 (1.001) mill. kr, eller 9,2 (11,4) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån per 31.03.23 var 83,7 (75,2) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 6.679 (9.775) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 79,9 (75,4) %. Per 31.03.23 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,29 (2,34) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 7.100 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.710 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 11.810 mill.kr, noe som er økning på 306 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.03.23 er overføringsgraden henholdsvis 31,6 (31,2) % og 43,0 (42,1) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i samsvar med forfallene på innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt. Helgeland Boligkreditt er planlagt å driftes videre med en forvaltningskapital på rundt 3,3 mrd. kr.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -176 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på 3 % i begge selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,6 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging i tillegg til overvåking av utvikling i risiko basert på bankens scoremodeller. Det er etablert overvåking av utvikling i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 31.03.23 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 292 (216) mill. kr. som er en økning på 76 mill. kr. fra 31.03.22. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,0 (0,7) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.03.2023 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,8 (6,5) milliarder kroner eller 17,2 (16,4) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,86 (1,85) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 158 (193) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.778 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 351 mill. kr.

Konsernet har per 31.03.23 en ren kjernekapitaldekning på 18,7 (19,0) % og en totalkapitaldekning på 22,7 (23,6) %. Resultatet per første kvartal er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 19,0 % og 23,0 %.

Økningen i beregningsgrunnlag er i all hovedsak relatert til økte eiendeler som følge av renovering av hovedkontor, samt høyere beregningsgrunnlag i SpareBank 1 Boligkreditt.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 12,5 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 14,7 % (13,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer og motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 %.

Bankens kapitaldekning er høyere enn målsettingen. Styret legger til grunn at kapitalen nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling. Bankens målsetning om utbytte er minimum 50% av overskuddet.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 21.054 (21.237) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,1 (9,1) %.

SpareBank 1 Helgeland har lagt bak seg sitt første fulle driftsår som en del av SpareBank 1-alliansen, et år som ble preget av ettervirkninger av pandemi, krig i Ukraina og et utfordrende makroøkonomisk bilde. Også gjennom årets første kvartal har mye av det samme vært gjeldende, dette som følge av fortsettelsen av krigen i Ukraina, og en pris- og kostnadsvekst som man ikke har sett siden 80-tallet. I tillegg har det vært urolige tider i finansmarkedene som følge av flere konkurser, og ikke minst problemene og oppkjøpet av Credit Suisse. Likevel har både Helgeland og lokalbanken klart seg godt gjennom denne perioden. Ambisjonene på Helgeland er store, og banken har tro på at det som nå skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industriregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til det grønne skiftet.

Økte renter, høy prisvekst, økte skatter og avgifter vil påvirke kundenes atferd i tiden fremover. Mange av bankens personkunder og bedriftskunder vil få en trangere økonomi. I bankens markedsområde har strømprisene vært lave, noe som bidrar i positiv retning for kundene, men man ser likevel at mislighold og konkurser trolig vil øke noe i tiden som kommer. Eiendomsmarkedet, særlig i byene på Helgeland, er likevel forventet å holde seg stabilt fremover.

Som redegjort for i tidligere rapporter, vil det også for deler av 2023 være et behov for videre omstilling og endring, ikke minst for at banken skal bli en del av den fremoverlente og utviklingsorienterte kulturen i SpareBank1 alliansen. I et lengre perspektiv forventes lønnsomheten å bli styrket. Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, er det estimert at rentehevingen i kvartalet vil gi en styrking av nettorenten. Imidlertid vil økte finansieringskostnader og pristilpasninger trekke denne effekten på nettorenten ned. Rentehevingen i mars 2023 vil få effekt på bankens utlån- og innskuddsportefølje fra 10. mai.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2022 vil stabilisere seg på i overkant av 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg stabile, men vil øke noe utover i 2023 som følge av økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall.

Banken har tidligere indikert en forventning om normaliserte tap på rundt 0,18 % av brutto utlån. Forventningsnivået opprettholdes også fremover. Det foreligger likevel fortsatt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap som følge av krigen i Ukraina og tilhørende usikkerhet i økonomien.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en moderat markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland. Styret vil prioritere lønnsom vekst. I tiden fremover forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet forventes det en betydelig økning i aktivitet på Helgeland i perioden 2023 til 2025. Betydelige infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland, imidlertidig skaper det makroøkonomiske bildet usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på investeringene. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle bidra inn i prosjektene, eller på en annen måte vil ta del i ringvirkningene investeringene gir.

Den positive utviklingen på Helgeland gir styret god tro på fremtiden, og at SpareBank 1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for videre vekst i regionen.