Delårsrapport 1. kvartal 2022

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital gjør at banken er godt rustet til å møte økt konkurranse og eventuelle ettervirkninger av Koronapandemien. Banken har kontorer i 4 kommuner på Helgeland.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS, herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2021, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Sterkt kvartalsresultat på 147 mill.kr. før skatt

• Stabil basisdrift, endringer i forhold til forrige kvartal er i hovedsak relatert til inntektsføring av utbytte, reduserte tap og engangskostnader.

• Netto renteinntekter i kvartalet på 174 mill.kr., en økning på 6 mill. kr. fra forrige kvartal

• Netto provisjonsinntekter på 46 mill. kr., en økning på 10 mill. kr. fra forrige kvartal

• Lave nedskrivninger på utlån i kvartalet med 1 mill.kr. mot 35 i forrige kvartal

• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 38,8 %, en betydelig nedgang på 12,0 % mot forrige kvartal

• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eks. fondsobligasjoner på 10,8 %

For første kvartal endte resultatet før skatt på 147 mill.kr. mot 15 mill.kr. i fjerde kvartal 2021, en økning på 132 mill.kr. Økningen er i hovedsak relatert til reduserte kostnader knyttet til virksomhetsoverdragelsen, inntektsført utbytte, lave tap og økte rente- og provisjonsinntekter.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør i 1. kvartal 174 mill.kr., som er 6 mill.kr. høyere enn forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,79 %, mot 1,70 % i 4. kvartal 2021. Rentehevingen med virkning fra 1. februar trekker rentenettoen opp, mens høyere finansieringskostnader trekker rentenettoen ned. Innføringen av fordelsprogrammet LO favør, samt øvrig prisglidning er også faktorer som påvirker rentenettoen negativt i kvartalet. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 182 mill.kr. i kvartalet.

Konsernet har hittil i år kostnadsført 6 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter 46 mill. kr. mot 36 mill.kr. i fjerde kvartal 2021. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,47 % for første kvartal, en økning på 0,10 % fra fjerde kvartal 2021. Økningen fra forrige kvartal er i hovedsak relatert til inntektsføring av bonusprovisjon fra skadeforsikringsforetak på 9 mill. kr.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,39 mot 0,29 i fjerde kvartal 2021.

Inntekter fra finansielle investeringer i første kvartal ble 21 mill. kr., en økning på 34 mill. kr. sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Inntektene på finansielle instrumenter i kvartalet er i hovedsak relatert til inntektsføring av utbytte fra SpareBank 1 Finans Nord-Norge (23 mill.kr.), Eiendomsmegler 1 Nord-Norge (4 mill. kr.) og Regnskapshuset SpareBank 1 Nord-Norge (3,0 mill.kr.). Uroligheter i pengemarkedet relatert til blant annet krigen i Ukraina har medført urealiserte tap på verdipapirporteføljen på rundt 14 mill.kr.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 56 mill. kr, i første kvartal 2022.

I kvartalet ble de samlede driftskostnadene 94 mill.kr., en nedgang på 47 mill.kr. sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Nedgangen er relatert til engangskostnader tilhørende Helgeland 1 prosjektet i 2021. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 38,8 %. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye inntekter, spesielt knyttet til finansinntekter.

Bankens sykefravær i årets første kvartal ble høyere enn forrige kvartal med 4,8 (3,8) %.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 1 mill. kr. mot 35 mill.kr. i fjerde kvartal 2021. Annualisert utgjør dette i prosent av brutto utlån 0,01 % i kvartalet.

Netto misligholdte og tapsutsatte utlån har i kvartalet blitt redusert med 16 mill.kr. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 216 mill.kr. mot 232 mill.kr. i fjerde kvartal 2021. Det foreligger individuelle tapsvurderinger på store deler av volumet som per første kvartal 2022 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Det foreligger fortsatt usikkerhet knyttet til endelige konsekvenser som følge av pandemien og krigen i Ukraina, spesielt med tanke på hvordan bedrifter og personkunder fremover vil håndtere de økonomiske utfordringene som følge av pandemien og krigen. Med bakgrunn i denne usikkerheten opprettholdes endringene i tapsmodellen. Ved utgangen av kvartalet utgjør tilleggsavsetningen 18 mill.kr.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.768. De 20 største eierne er notert med 80,0 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.03.22 eide banken 35.112 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 134. Dette representerer en økning på kroner 3 eller 2 % fra 31.12.21.

Forvaltningskapitalen utgjør 39,6 mrd. De siste 12 månedene har forvaltningskapitalen økt med 5.009 (1.075) mill. kr eller 14,5 (3,2) %. Økt forvaltningskapital skyldes i hovedsak høy innskuddsvekst og overtakelsen av SpareBank 1 Nord-Norges portefølje på Helgeland i fjerde kvartal 2021.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap utgjør utlånsveksten i kvartalet -95 mill.kr. eller -0,3 %. Hvorav personmarkedet har en negativ vekst på 104 mill.kr. i kvartalet, mens bedriftsmarkedet har en vekst på 9 mill. kr. Lav utlånsvekst i kvartalet skyldes hovedsakelig liten aktivitet relatert til boligsalg, samt avgang av ett bedriftsengasjement.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 36.910 mill. kr. Av konsernets utlån er 84,7 (83,3) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 27.158 mill. kr, eller 73,6 (68,7) % lån til personkunder. Herav er 4.596 mill. kr er overført til boligkredittselskap. Utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 8.527 (-200) mill. kr eller 45,8 (-1,1) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 9.752 (8.495). Herav er 194 mill.kr. er overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utviklingen de siste 12 mnd. 1.257 (-408) mill. kr eller 14,8 (-4,6) %.

Ved utgangen av første kvartal utgjorde kundeinnskuddene 24.144 mill. kr. Innskuddene har de siste 12 månedene økt med 3.922 (2.169) mill. kr, eller 19,4 (12,0) %.

I første kvartal har innskuddene økt med 592 mill.kr mot 1.538 mill.kr. i fjerde kvartal 2021.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 90,9 (91,2) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 24.144 mill. kr er 14.333 mill. kr, eller 59,4 (56,4) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 2.921 (882) mill. kr, eller 25,6 (8,4) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene de siste 12 mnd. økt med 1.001 (1.288) mill. kr, eller 11,4 (17,1) %.

Betydelig vekst i innskudd medfører en høy innskuddsdekning i prosent av brutto utlån, som per 31.12.21 var 75,2 (74,5) % i konsernet og 97,1 (103,3) % i morbanken.

Innskudd fra kunder er en viktig finansieringskilde for banken. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 9.775 (9.268) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 75,4 (81,6) %. Per 31.03.22 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,34 (2,37) år. Durasjonen i Helgeland Boligkreditt er noe lavere med 2,16 (2,47) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 4.790 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 6.714 til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 11.504 mill.kr, noe som er økning på 4.307 sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1 Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.03.22 er overføringsgraden henholdsvis 31,2 (26,5) % og 42,1 (38,6) %. Overførte lån til Helgeland Boligkreditt planlegges redusert på linje med forfallene på innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.

I forstanderskapsmøte 31.03.2022 ble det valgt et nytt medlem til bankens styre. Ann-Helen Baadstrand ble valgt inn som nytt styremedlem, og erstatter Tone Hauge.

Kenneth Normann og Solrun Johansen har gått inn i styret som nye ansatterepresentanter, og erstatter Birgitte Lorentzen og Geir Pedersen.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er økt med 227 mill. kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys med Aaa.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS, Storgata 73 AS og Strendene Utviklingsselskap AS. Datterselskapet Strendene Utviklingsselskap AS er i sin helhet nedskrevet.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på 3 % i begge selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,6 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske begrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen. Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye.

Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging i tillegg til overvåking av utvikling i risiko basert på bankens scoremodeller. Det er etablert overvåking av utvikling i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 31.03.22 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 216 (368) mill. kr. som er en nedgang på 152 mill. kr. fra 31.03.21. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 0,7 (1,4) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvalting av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. For 2021 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,5 (7,2) milliarder kroner eller 16,4 (20,9) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,85 (1,54) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 193 (263) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.773 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 451 mill. kr.

Konsernet har per 31.12.21 en ren kjernekapitaldekning på 18,1 (19,9) % og en totalkapitaldekning på 22,5 (24,3) %. Resultatet per første kvartal fratrukket kjernekapitalen. Inklusiv 50 % av resultatet ved utgangen av kvartalet utgjør ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekningen henholdsvis 18,4 % og 22,75 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 11,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 13,2 % (13,2 %). Konsernet fikk nytt vedtak om Pilar 2 tillegg den 26.04.2022, vedtaket er gjeldende fra 30.04.2022.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1 % over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,0 %, og 20,5 %. Banken har i måltallet tatt høyde for kommende økning i systemrisikobuffer og motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 21.237 (17.135) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (Leverage Ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,1 (10,4) %.

SpareBank 1 Helgeland har påbegynt sitt første regnskapsår som del av SpareBank 1 alliansen. Banken som helhet har vist seg å være tilpasningsdyktig og lærevillig, og jobber nå med å tilpasse seg de verktøy og produkter som er tilgjengeliggjort for banken som følge av sin inntreden i alliansen. 2022 vil likevel være et år hvor det fortsatt er behov for omstilling og endring, og ikke minst for at banken skal bli en del av den fremoverlente og utviklingsorienterte kulturen i SpareBank1 alliansen. Dette medfører at konsernets langsiktige lønnsomhetsmål i en periode ikke kan forventes innfridd. I et lengre perspektiv forventes lønnsomheten å bli styrket. Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt fra og med 2023.

Nettorenten forventes å styrke seg etter renteendringen i første kvartal, samt de forventede rentehevingene i 2022. For utlånsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak, forventes rentehevingen i første kvartal isolert å gi en årlig styrking av renteinntektene på 60 mill.kr. per balansedato. Økte finansieringskostnader og pristilpasninger blir å trekke denne effekten på nettorenten betydelig ned. Rentehevingen i mars 2022 får effekt på bankens portefølje fra midten av mai.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2022 vil stabilisere seg på rundt 0,30 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å forholde seg stabile, men for 2022 i sin helhet noe over måltall på 40 prosent av sum inntekter. Dette er i hovedsak knyttet til økte kostnader i en overgangsfase etter inntreden i SpareBank 1-alliansen og virksomhetsoverdragelsen. Det forventes at kostnadsnivået utover i 2022 vil tilnærme seg måltallet som følge av ansatte som er i sluttpakkeforløp og IT- og driftsavtaler som utløper.

Banken har tidligere indikert en forventning om normaliserte tap på rundt 0,18 % av brutto utlån. Forventningsnivået opprettholdes også inn i 2022. Det foreligger fortsatt usikkerhet med hensyn til fremtidige tap som følge av Covid-19 og krigen i Ukraina, men banken har relativt liten eksponering mot særlig utsatte næringer.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en moderat markedsvekst. Konsernets vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum tilsvarende markedet på Helgeland (p.t. 5 %). Styret vil prioritere lønnsom vekst. Stortingets vedtak om bygging av ny storflyplass i Mo i Rana, og Freyrs kommende etablering av batterifabrikk med opp til 1 500 ansatte, flere industrietableringer i Vefsn kommune og flere etableringer av landbaserte oppdrettsanlegg i regionen gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten på personmarkedet.

Selv om det i årets første kvartal har vært svak vekst for bedriftsmarkedet, forventes det en betydelig økning i aktivitet på Helgeland i årene som kommer. Betydelige infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk, dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland. Investeringsbehovet i oppdrettsnæringen forventes også å være høyt blant annet på grunn av økt smoltproduksjon, grønt skifte og utbygging av landbaserte oppdrettsanlegg. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle bidra inn i prosjektene eller på en annen måte vil ta del i ringvirkningene investeringene gir.

Den positive utviklingen på Helgeland gir styret god tro på fremtiden, og at SpareBank 1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for videre vekst på Helgeland.