Delårsrapport3. kvartal 2026

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2025, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 154 mill.kr. mot 171 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst til kunder på 647 mill.kr. inkl. overførte lån mot 545 mill.kr. forrige kvartal.
• Nettorente på 222 mill.kr. i kvartalet, en økning på 16 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 14 mill. kr., en nedgang på 29 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 48 mill. kr., om lag uendret fra forrige kvartal.
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 23 mill.kr., en økning på 6 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 37,5 %, mot 37,0 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 8,3 % mot 10,6 % i forrige kvartal.

• Resultat før skatt på 484 (561) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 636 (705) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 105 (85) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 141 (140) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 72 (37) mill.kr. eller 0,23 (0,15) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 36,8 (35,7) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 9,6 (11,7) %.
• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 3,7 (3,6) % de siste 12 mnd.

I tredje kvartal ble resultat før skatt 154 mill. kr. mot 171 mill. kr. i forrige kvartal, en reduksjon på 17 mill. kr. Netto renteinntekter økte med 16 mill. kr., mens resultat fra finansielle investeringer ble redusert med 29 mill. kr. sammenlignet med forrige kvartal. Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter var stabile, mens samlede driftskostnader ble redusert med 4 mill. kr. Nedskrivninger på utlån økte med 6 mill. kr. fra forrige kvartal.

Mot tilsvarende periode i fjor gikk resultat før skatt ned med 77 mill.kr. til 484 mill.kr. Lavere resultat er i hovedsak relatert til reduserte netto renteinntekter på 69 mill.kr. og økte nedskrivninger på utlån på 35 mill.kr. Økt resultat fra finansielle investeringer på 20 mill.kr., og lavere driftskostnadene på 8 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor trekker opp.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i tredje kvartal 2026 var 222 mill.kr., som er en økning på 16 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,13 % mot 1,98 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 225 mill.kr. mot 210 mill.kr. i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,79 % mot 1,67 % forrige kvartal.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 636 (705) mill.kr., en nedgang på 69 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,05 (2,36) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 650 (734) mill.kr. per 30.09.2026. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 1,73 (2,03) % ved utgangen av perioden.

Konsernet har kostnadsført 19 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet hittil i år.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 48 mill. kr. mot 49 mill.kr. i andre kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,46 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,43 % mot 0,43 % i andre kvartal. Provisjonsinntektene var samlet sett stabile fra forrige kvartal.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 141 (140) mill.kr. eller 0,45 (0,47) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 14 (29) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i tredje kvartal positiv med 14 mill. kr., en reduksjon på 29 mill. kr. sammenlignet med andre kvartal. Finansinntektene er i hovedsak relatert til resultatandeler fra felleskontrollerte virksomheter og netto verdiendringer på finansielle instrumenter.

Hittil i år er resultat fra finansielle investeringer 105 mill.kr., en økning på 20 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor. Økningen er i hovedsak relatert til høyere resultat fra felleskontrollerte virksomheter og positive verdiendringer på finansielle instrumenter.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 27 mill. kr. hittil i år.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 106 mill.kr. mot 110 mill.kr. i andre kvartal. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 37,5 % mot 37,0 % i andre kvartal. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av finansinntektene. Personalkostnader utgjør 48 mill.kr. i kvartalet, mens andre driftskostnader utgjør 58 mill.kr.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 324 (332) mill.kr. Dette er en reduksjon på 8 mill.kr. eller 2,3 % sammenlignet med fjoråret.

Konsernets sykefravær var 4,97 % per 30.09.2026.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 23 mill. kr. mot 17 mill.kr. i andre kvartal. Tapene for 3. kvartal 2026 utgjør 0,22 % av brutto utlån inkl. overførte lån. Tapene i kvartalet er relatert til endringer i forutsetninger i tapsmodell, samt økte avsetninger på tidligere tapsmerkede kunder.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 1.001 mill.kr. mot 940 mill.kr. ved utgangen av andre kvartal. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.09.2026 er tapsutsatt og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3-nedskrivningene 23,0 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 72 (37) mill.kr. I prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,23 (0,12) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.320. De 20 største eierne er notert med 82,4 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 26,72 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.09.26 eide banken 36.257 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 175,00. Dette representerer en reduksjon på kroner 8,0 eller 4,4 % fra 31.12.25.

Forvaltningskapitalen utgjør 41,6 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 1.122 (3.199) mill. kr. eller 2,8 (8,6) %.

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.

Inklusive resultatandeler og avskrivninger utgjør resultat fra felleskontrollerte virksomheter 15 mill.kr. i kvartalet. Dette er om lag på nivå med forrige kvartal. Hittil i år utgjør resultatet fra disse selskapene 44 mill.kr. Identifiserte immaterielle eiendeler nedskrives over levetiden til eiendelene.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 647 mill.kr. eller 1,6 %. Herav har personmarkedet en vekst på 393 mill.kr. (1,3 %), mens bedriftsmarkedet har en vekst på 254 mill. kr. (2,5 %).

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 42.278 mill. kr. Av konsernets utlån er 79,4 (79,7) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 31.790 mill. kr, eller 75,2 (75,0) % utlån til personkunder. Herav er 8.529 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 1.231 (1.867) mill. kr. eller 4,0 (6,5) %.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjør utlån til næringsengasjement 10.488 mill.kr. Herav er om lag 111 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. økt med 290 (-433) mill. kr. eller 2,8 (-4,1) %.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde kundeinnskuddene 26.285 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 936 (381) mill. kr, eller 3,7 (1,5) %. I kvartalet er innskuddene redusert med 1.213 mill.kr. mot en økning på 654 mill.kr. i andre kvartal.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,5 (89,7) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 26.285 mill. kr er 18.119 mill. kr, eller 65,9 (67,7) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 958 (902) mill. kr, eller 5,6 (5,5) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene redusert med 22 (-521) mill. kr, eller -0,3 (-6,0) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var på periodens slutt 62,2 (62,2) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av tredje kvartal 9.063 (8.749) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av tredje kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 97,2. Per 30.09.26 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,15 år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.529 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.415 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.944 mill.kr., en økning på 71 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 45 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.09.26 er overføringsgraden henholdsvis 30,6 (31,6) % og 40,7 (43,0) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med 694 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning. Som tidligere kommunisert har banken gjennomført og jobber med flere kostnadsreduserende tiltak. Som del av denne prosessen er valg av ratingbyrå oppe til vurdering.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet forretningsstrategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konsentrerte bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024,2025 og inn i 2026 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.

Per 30.09.26 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 1.001 (755) mill. kr. som er en økning på 246 mill. kr. fra 30.09.25. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 2,97 (2,34) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.09.2026 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør om lag 7,2 (6,0) mrd. kr. eller 17,2 (14,7) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,86 år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 200.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 5.236 mill. kr, herav fondsobligasjon med 399 mill. kr og ansvarlig lån med 452 mill. kr.

Konsernet har per 30.09.26 en ren kjernekapitaldekning på 17,10 (17,37) % og en totalkapitaldekning på 20,98 (21,48) %. Resultatet hittil i år er ikke inkludert, inklusive 50 % av resultatet utgjør ren kjernekapital 17,83 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har pilar 2 tillegg på 1,8 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,01 % (15,24 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,0 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %, og 20,30 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 24.953 (23.557) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,8 (8,6) %.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås. Bankens omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050 skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.

Per 30.09.26 har SpareBank 1 Helgeland 1.500 mill.kr. i grønne seniorlån.

Utlån til taksonomigrønn bolig utgjør 7.268 mill.kr. og grønn næringseiendom utgjør 822 mill.kr.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. Banken har videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom) banken har pant i. For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.

Utsiktene fremover preges fortsatt av betydelig geopolitisk og økonomisk usikkerhet. Prisveksten er fortsatt over inflasjonsmålet, og Norges Bank hevet i september styringsrenten til 4,50 %. Markedsrentene har økt både ute og hjemme, samtidig som svingninger i råvarepriser og valutakurser bidrar til usikkerhet om inflasjons- og renteutviklingen. Aktiviteten i norsk økonomi er moderat, mens arbeidsmarkedet fortsatt er relativt robust. På Helgeland opplever banken varierende etterspørsel etter finansiering fra både person- og bedriftsmarkedet. Det høye rente- og kostnadsnivået kan svekke betjeningsevnen i utsatte kundesegmenter, og banken følger derfor utviklingen i kredittrisiko tett.

For bedriftsmarkedet innebærer høye renter, vedvarende kostnadspress og svake vekstutsikter fortsatt krevende rammevilkår for enkelte utsatte virksomheter. Banken har særskilt oppmerksomhet på tapsutsatte og misligholdte engasjementer og følger utviklingen i porteføljen tett. Tapene i tredje kvartal var høyere enn i andre kvartal, men banken forventer samlet sett et lavere tapsnivå i 2026 enn i de siste årene. Banken arbeider samtidig målrettet med lønnsom vekst i bedriftsmarkedet. Prosjekter som ny flyplass, dypvannskai og videre utvikling og investering i regionens industri- og havbruksnæringer kan gi betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv. Banken er godt posisjonert for å være en aktiv finansiell partner for kunder og lokalsamfunn som tar del i denne utviklingen.

På personmarkedet forventer styret fortsatt kredittvekst om lag på nivå med markedsveksten på Helgeland. Den siste rentehevingen og fortsatt høy prisvekst vil kunne dempe husholdningenes kjøpekraft og boligetterspørsel. Banken vil prioritere lønnsom vekst, god risikoseleksjon og tett oppfølging av kunder som påvirkes av økte rente- og levekostnader. På lengre sikt gir forventet større initiativ innenfor reiseliv, havbruk, industri og infrastruktur i regionen grunnlag for optimisme også innen personmarkedet.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %. Netto renteinntekter forventes fortsatt å bli påvirket av sterk konkurranse og marginpress. Hevingen av styringsrenten til 4,50 % vil isolert sett øke inntektene, men effekten avhenger av videre konkurranse og finansieringskostnader. Provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile, og etablerte pristiltak samt en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente et nivå fratrukket provisjoner fra boligkredittforetak i overkant av 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnadene for basisdriften forventes å holde seg forholdsmessig stabile. Vedvarende pris- og lønnsvekst, regulatoriske krav, teknologi- og sikkerhetsinvesteringer samt økte alliansekostnader kan likevel gi kostnadsvekst over tid. Kostnadsprosenten forventes fortsatt å være under 40 %.

Banken vurderer likviditet og soliditet som tilfredsstillende. Et høyere rentenivå og mer volatile finansmarkeder kan påvirke prisen og tilgangen på markedsfinansiering, men banken har et godt utgangspunkt for å støtte videre lønnsom utvikling og vekst på Helgeland.