SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.
Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2024, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.
Hovedtrekk 3. kvartal
Kvartalsresultat før skatt på 200 mill.kr. mot 171 mill.kr. forrige kvartal.
Nedgang i utlån til kunder på -152 mill.kr. inkl. overførte lån mot en vekst på 547 forrige kvartal.
Nettorente på 235 mill.kr. i kvartalet, en endring på 1 mill. kr. fra forrige kvartal.
Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 27 mill. kr. en økning på 6 mill.kr. fra forrige kvartal.
Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 50 mill. kr., uendret fra forrige kvartal.
Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 6 mill.kr, en reduksjon på 6 mill.kr. fra forrige kvartal
Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 33,8 %, mot 39,8 % i forrige kvartal.
Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 12,3 % mot 10,7 % i forrige kvartal
Hovedtrekk kvartal (mill. kr)
Q3/25
Q2/25
Endring
Resultat før skatt
200
171
29
Nettorente
235
234
0
Driftskostnader
105
122
-17
Resultat per egenkapitbevis
4,4
3,8
0,7
Utlånstap
6
12
-6
Resultat fra finansielle investeringer
27
21
6
Utlånsvekst kunder inkl. overførte lån (kvartal)
-152
547
-700
Innskuddsvekst kunder (kvartal)
-646
793
-1.440
Hovedtrekk hittil i år
Resultat før skatt på 561 (565) mill.kr.
Netto renteinntekter på 705 (758) mill.kr.
Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 85 (70) mill. kr.
Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 140 (134) mill.kr.
Nedskrivninger på utlån på 37 (76) mill.kr. eller 0,12 (0,26) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
Kostnader i prosent av inntekter på 35,7 (33,5) %.
Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 11,7 (12,3) %.
Utlånsvekst inkl. overførte lån på 3,6 (5,0) % de siste 12. mnd.
For tredje kvartal ble resultat før skatt 200 mill.kr. mot 171 mill.kr. i andre kvartal 2025, en økning på 29mill.kr. Reduserte utlånstap, økte resultater fra finansielle investeringer og lavere kostnader bidrar positiv.
Hittil i år endte resultatet før skatt på 561 (565) mill.kr, en reduksjon på 4 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Lavere netto renteinntekter på 53 mill. kr. og økte kostnader på 11 mill.kr. trekker ned resultatet, mens økte inntekter finansielle investeringer og lavere tap utlån på henholdsvis 15 og 39 mill.kr. bidrar positivt.
Nettorenten
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i tredje kvartal 2025 var 235 mill.kr., som er en økning på 1 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,31 % mot 2,35 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 245 mill.kr. mot 245 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,99 % mot 2,02 % forrige kvartal. Nedgangen i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er i hovedsak relatert til reduserte marginer, endret porteføljesammensetning, renteendring med effekt fra slutten av august og prisglidning.
Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 705 (758) mill. kr., en reduksjon på 53 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,36 (2,71) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 734 (783) mill.kr. per 30.09.2025. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,03 (2,27) % ved utgangen av perioden.
Konsernet har kostnadsført 15 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.
Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter
For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 50 mill. kr. mot 50 mill.kr. i andre kvartal 2025. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,49 %.
Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,39 % mot 0,41 % i andre kvartal 2025.
Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 140 (134) mill.kr. eller 0,47 (0,48) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 29 (25) mill.kr.
Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle investeringer
Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i tredje kvartal positiv med 27 mill. kr., en økning på 6 mill. kr. sammenlignet med andre kvartal 2025. Økningen er relatert gode resultater fra SpareBank 1 Gruppen, samt positiv verdiendring på verdipapirportefølje.
Hittil i år er resultat fra finansielle investering 85 mill.kr., dette utgjør en økning på 15 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen.
I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 23 mill. kr., i første kvartal 2025.
Driftskostnader
Samlede driftskostnader i kvartalet var 105 mill.kr. mot 122 mill.kr. i andre kvartal 2025. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 33,8 % mot 39,8 % i andre kvartal 2025. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av inntekter fra finansielle investeringer. Personalkostnader øker noe fra 50 til 52 mill.kr., mens andre driftskostnader utgjør 53 mill.kr. mot 72 mill.kr. forrige kvartal. Reduserte driftskostnader er i stor grad relatert til bokføring av akkumulerte avskrivninger på immatrielle eiendeler samt korrigering av feilperiodisering i andre kvartal.
Hittil i år utgjør driftskostnadene 332 (322) mill.kr. Dette er en økning på 10 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Kostnadsprosenten er på 35,7 %, mot 33,5 % for tilsvarende periode i fjor.
Konsernets sykefravær utgjør 4,3 % mot 6,1 % for tilsvarende periode i fjor.
Nedskrivninger på utlån
Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 6 mill. kr. mot 12 mill.kr. i andre kvartal 2025. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 3. kvartal 2025 er ansett som lave, og utgjør 0,06 % av brutto utlån inkl. overførte lån, og er under tidligere kommuniserte forventninger.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 755 mill.kr. mot 441 mill.kr. ved utgangen av andre kvartal 2025. Dette tilsvarer en økning på 314 mill.kr. fra forrige kvartal, og er i hovedsak relatert til et større engasjements migrering av risikoklasse som følge av manuell tapsmerking. Engasjementet er i lengre tid fulgt tett, er individuelt vurdert og migrer som følge av reglene rundt betalingslettelse. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.09.2025 er tapsutsatt- og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3 nedskrivningene 22,3 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.
Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 37 (76) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,12 (0,26) %.
Egenkapitalbevis – HELG
Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.245. De 20 største eierne er notert med 80,9 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.
Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.09.25 eide banken 53.109 egne egenkapitalbevis.
Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 181,9. Dette representerer en økning på kroner 37,4 eller 25,9 % fra 31.12.24.
Balanseutviklingen per 30.09.25
Forvaltningskapitalen utgjør 40,5 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 3.199 (77) mill. kr. eller 8,6 (0,2) %.
Investering i allianseselskaper
SpareBank 1 Helgeland har en eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.
Reallokering har vært et viktig strategisk grep for SpareBank 1 Helgeland, både når det gjelder å styrke bankens fremtidige inntekter og inntektskomposisjon, og for å kunne oppnå bankens fremtidige lønnsomhetsmål.
I kvartalet utgjorde bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen 16 mill.kr, mot 12 mill.kr. forrige kvartal. Ved reallokeringen ble det identifisert immaterielle eiendeler, disse nedskrives over levetiden til eiendelene. For tredje kvartal utgjorde dette en reduksjon på 1 mill.kr. i resultat fra felleskontrollerte virksomheter.
Utlån
Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet negativ med -152 mill.kr. eller -0,4 %. Herav har personmarkedet en vekst på 390 mill.kr. (1,3 %), mens bedriftsmarkedet har en avgang på -543 mill. kr. (-5,1 %).
Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 40.756 mill. kr. Av konsernets utlån er 79,7 (81,3) % lånt ut til kunder på Helgeland.
Av samlede utlån utgjør 30.559 mill. kr, eller 75,0 (73,4) % utlån til personkunder. Herav er 8.399 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 1.867 (1.118) mill. kr. eller 6,5 (4,1) %.
Ved utgangen av tredje kvartal utgjør utlån til næringsengasjement 10.198 mill.kr. Herav er 108 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -433(751) mill.kr. eller -4,1 (7,6) %.
Innskudd fra kunder
Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.349 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 381 (-78)mill. kr, eller 1,5 (-0,3) %. I kvartalet har innskuddene redusert med -646 mill.kr mot 793 mill.kr. i andre kvartal 2025.
Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,7 (89,9) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.349 mill. kr er 17.161 mill. kr, eller 67,7 (65,1) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 902 (1.025) mill. kr, eller 5,5 (6,7) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt redusert med -521 (-1.103) mill. kr, eller -6,0 (-11,2) %.
Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 30.09.25 var 62,2 (63,5) %.
Finansiering
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 8.717 (6.190) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av tredje kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 87,0 (82,5) %. Per 30.09.25 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,37 (3,27) år.
Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.506 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.367 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.874 mill.kr, noe som er økning på 186 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.
Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.09.25 er overføringsgraden henholdsvis 31,6 (32,3) % og 42,1 (44,2) %.
Kontantstrøm
Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med -156 mill.kr. fra årsskiftet.
Rating
SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.
Datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter
Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.
Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har ved utgangen av kvartalet en eierandel på henholdsvis 11,47, 11,94 og 14,81 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24 %.
Risiko- og kapitalstyring
Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.
Kredittrisiko
Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet forretningsstrategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.
Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i kontrete bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024, og i 2025 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.
Per 30.09.25 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 755 (440) mill. kr. som er en økning på 315 mill. kr. fra 30.09.24. Økningen i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er i hovedsak manuell misligholdsmerking av et større engasjement. Engasjementet er fulgt tett, og er manuelt merket som følge av regelverket rundt mislighold og gjentakende betalingslettelser. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 2,3 (1,4) %. I Q4 har et større engasjement gått konkurs, banken kan derfor ikke utelukke ytterligere økning i netto misligholdte og tapsutsatte engasjement ved utgangen av året.
Markedsrisiko
Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.
Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.
Operasjonell risiko
Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.09.2025 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.
Likviditetsrisiko
Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.
Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,0 (5,2) mrd. kr. eller 14,7 (14,0) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,55 (1,61) år.
Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 210 (138) %.
Kapitaldekning
Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.060 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450 mill. kr.
Konsernet har per 30.09.25 en ren kjernekapitaldekning på 17,4 (18,2) % og en totalkapitaldekning på 21,5 (22,6) %. Tilbakeholdt resultat per andre kvartal er inkludert i ren kjernekapitaldekning ved utgangen av kvartalet, og utgjør 32 % av resultat etter skatt per andre kvartal (snitt av tilbakeholdt resultat siste 3 år).
Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,7 %).
Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,3 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.
Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 23.557 (21.891) mill.kr.
Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,6 (8,8) %.
Bærekraft
SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås.
SpareBank 1 Helgeland har i 2025 publisert sin første omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050. Omstillingsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.
Banken har implementert og publisert nytt grønt produktrammeverk i tredje kvartal 2025. Produktrammeverket skal sammen med omstillingsplanen bidra til å operasjonalisere arbeidet med utslippsreduksjon.
Pr 30.09.25 har SpareBank 1 Helgeland 1.500 mill. kr i grønne seniorlån og 3.308 mill. kr. som kvalifiserer i henhold til grønt obligasjonsrammeverk i utlånsporteføljen i morbanken. Grønn andel utlån overført til boligkredittselskapene utgjør 1.102 mill. kr.
SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I årsskiftet 2024/2025 har banken videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom). For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.
Banken har i 2025 satt i gang et arbeid med å implementere måltall og rammer i forbindelse med fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.
Utsiktene fremover
SpareBank 1 Helgeland legger bak seg et godt kvartal, med god avkastning på finansielle investering og lave tap, på tross av økningen i tapsutsatte og misligholdte engasjement. For konsernets kunder vil en normalisering av prisvekst, med påfølgende lavere rentenivå være viktig for de økonomiske utsiktene. De to rentenedsettelsene fra Norges Bank så langt i 2025, og et relativt moderat forslag til statsbudsjett kan i så måte være en viktig bidragsyter for videre vekst på Helgeland.
Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai og bolig- og veiutbygging medfører betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.
På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.
For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og store selskaper på Helgeland. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man for 2025 samlet vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra 2023 og 2024.
Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.
Netto renteinntekter forventes å falle utover året, rentebeslutningen i tredje kvartal, sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning vil få negative konsekvenser på netto renteinntekter.
Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2025 vil ligge på rundt 0,35 % av forvaltningskapitalen.
Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg forholdsmessig stabil, men prisstigning og økte alliansekostnader vil på sikt medføre noe økte kostnader. Kostnadsprosenten forventes likevel å være innenfor bankens måltal på under 40 %.
Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.