Delårsrapport3. kvartal 2024

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være den ledende banken og en drivkraft for vekst på Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2023, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 200 mill.kr. mot 185 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst på 209 mill.kr. inkl. overførte lån mot 864 i andre kvartal 2024.
• Nettorente på 255 mill.kr. i kvartalet, en økning på 6 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 19 mill. kr. en økning på 12 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 49 mill. kr., en økning på 4 mill.kr. fra forrige kvartal
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 17 mill.kr, en økning på 11 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 32,7 %, mot 36,4 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 12,9 % mot 11,7 % i forrige kvartal

• Resultat før skatt på 565 (514) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 758 (720) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 70 (28) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 134 (123) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 76 (57) mill.kr. eller 0,26 (0,20) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 33,5 (34,5) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 12,1 (11,2) %.
• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 5,0 (1,7) % de siste 12. mnd.

For tredje kvartal ble resultat før skatt 200 mill.kr. mot 185 mill.kr. i andre kvartal 2024, en økning på 15 mill.kr. Økningen i kvartalet er i hovedsak et resultat av økte inntekter fra indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen som følge av Eika Gruppens inntreden i Fremtind Forsikring. Forbedring i netto renteinntekter, samt lavere driftskostnader i kvartalet bidrar også til å trekke resultatet opp fra andre kvartal.

Hittil i år endte resultatet før skatt på 565 (514) mill.kr, en økning på 51 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Økning i netto renteinntekter og resultat fra finansielle investeringer bidrar positivt med en økning på henholdsvis 38 og 42 mill.kr. målt mot fjoråret. Økte driftskostnader og utlånstap trekker resultatet ned sammenlignet med fjoråret med 21 og 19 mill.kr.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i tredje kvartal 2024 var 255 mill.kr., som er en økning på 6 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,71 % mot 2,65 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 263 mill.kr. mot 258 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,28 % ved utgangen av kvartalet mot 2,24 % forrige kvartal. Økningen i netto renteinntekter i kvartalet skyldes noe forbedret margin på innskuddene og økt utlånsvolum. Banken opplever fortsatt press på marginene, da spesielt relatert til rentemarginene på utlånsporteføljen.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 758 (720) mill. kr., en økning på 38 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,71 (2,53) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 783 (736) mill.kr. per 30.09.2024. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,27 (2,17) % ved utgangen av kvartalet.

Konsernet har ved utgangen av kvartalet kostnadsført 11 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 49 mill. kr. mot 45 mill.kr. i andre kvartal 2024. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,52 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,43 % mot 0,38 % i andre kvartal 2024. Økningen fra andre kvartal skyldes i hovedsak sesongvariasjoner.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 134 (123) mill.kr. eller 0,48 (0,43) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 25 (16) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i tredje kvartal positiv med 19 mill. kr., en økning på 12 mill. kr. sammenlignet med andre kvartal 2024. Økningen er i hovedsak relatert til inntektsføring av engangseffektene av fusjonen mellom Eika Forsikring og Fremtind Forsikring.

Sammenlignet med fjoråret utgjør resultat fra finansielle investeringer en forbedring på 42 mill.kr. per 30.09.2024.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 21 mill. kr., i første kvartal 2024.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 106 mill.kr. mot 109 mill.kr. i andre kvartal 2024. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 32,7 % mot 36,4 % i andre kvartal 2024. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye renteinntekter og inntekter fra finansielle investeringer. Kostnadsutviklingen i kvartalet er relatert til høyere personalkostnader som følge av periodiseringer og refusjoner i forrige kvartal, mens andre driftskostnader går ned som følge et mindre omfang av innkjøpte tjenester og produkter.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 322 (301) mill.kr. Dette er en økning på 21 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Kostnadsprosenten er på 33,5 %, mot 34,5 % for tilsvarende periode i fjor.

Konsernets sykefravær utgjør 6,8 % mot 4,0 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 17 mill. kr. mot 6 mill.kr. i andre kvartal 2024. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 3. kvartal 2024 er ansett som moderate, og utgjør 0,17 % av brutto utlån inkl. overførte lån, og er under tidligere kommuniserte forventninger. Dyrtid, tæring på driftskapital og lav aktivitet kan påvirke tapsavsetningene ytterligere gjennom året, og det foreligger usikkerhet relatert til tapsestimatene.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av tredje kvartal 440 mill.kr. mot 515 mill.kr. ved utgangen av andre kvartal 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 75 mill.kr. fra forrige kvartal. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.09.2024 er tapsutsatt- og misligholdsmerket, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 76 (57) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,26 (0,20) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 2.994. De 20 største eierne er notert med 81,1 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.09.24 eide banken 94.596 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 136. Dette representerer en økning på kroner 6 eller 4,6 % fra 31.12.23.

Forvaltningskapitalen utgjør 37,3 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 77 (-1.764) mill. kr. eller 0,2 (-4,6) %.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 209 mill.kr. eller 0,5 %. Herav har personmarkedet en vekst på 611 mill.kr. (2,2 %), mens bedriftsmarkedet har en negativ utlånsvekst på - 402 mill. kr. (-3,6 %). Endringen i bedriftsmarkedet er i hovedsak relatert til reklassifisering av to engasjement til utlån og fordringer på kredittinstitusjoner.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 39.323 mill. kr. Av konsernets utlån er 81,3 (83,8) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 28.692 mill. kr, eller 73,0 (73,4) % utlån til personkunder. Herav er 8.432 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 1.118 (138) mill. kr. eller 4,1 (0,5) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 10.631 (9.880) mill.kr. Herav er 107 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånsveksten de siste 12 mnd. 751 (505) mill. kr. eller 7,6 (5,3) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjorde kundeinnskuddene 24.968 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene redusert med -78 (894) mill. kr, eller -0,3 (3,7) %. I kvartalet har innskuddene blitt redusert med -1.289 mill.kr mot en økning på 1.343 mill.kr. i andre kvartal 2024.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 91,5 (89,9) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 24.968 mill. kr er 16.259 mill. kr, eller 65,1 (60,2) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 1.025 (739) mill. kr, eller 6,7 (5,1) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt redusert med -1.103 mill. kr, eller -11,2 (1,6) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 30.09.24 var 63,5 (66,9) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 6.190 (6.082) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av kvartalet var andel innlån med en durasjon på over ett år 82,5 (78,8) %. Per 30.09.24 er durasjonen på innlånsporteføljen 2,88 (2,30) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.539 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.148 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.687 mill.kr, noe som er økning på 98 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.09.24 er overføringsgraden henholdsvis 32,3 (33,6) % og 44,2 (45,8) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er økt med 150 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har en eierandel på henholdsvis 3,35, 3,24 og 3,17 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,65 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra den overordnede strategien, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, eksponering innenfor bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i bankens kredittrisiko følges nøye. Bedriftskundene gis individuell tett oppfølging, I tillegg overvåkes utviklingen i risiko basert på bankens scoremodeller. Oppfølgning og overvåkning skjer i henhold til vedtatte styringsmål for porteføljen.

Per 30.09.24 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 440 (329) mill. kr. som er en økning på 111 mill. kr. fra 30.09.23. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er i hovedsak relatert til konkurser i enkeltengasjement, samt økt bruk av manuell misligholdsmerking og betalingsmislighold. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,4 (1,1) %.

Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen er innenfor vedtatte rammer.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som moderat.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.09.2024 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 5,2 (6,4) mrd. kr. eller 14,0 (17,2) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,61 (1,64) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 138 (201) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av kvartalet 4.952 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 350 mill. kr.

Konsernet har per 30.09.24 en ren kjernekapitaldekning på 17,2 (18,9) % og en totalkapitaldekning på 21,5 (23,3) %. Resultat er ikke medregnet i kjernekapitalen. Inklusive 50 % av resultat utgjør ren kjernekapitaldekning 18,2 % og totalkapitaldekningen 22,4 %.

Effektene av CRR3 er estimert til å redusere beregningsgrunnlaget i størrelsesorden 1,2 mrd., som tilsvarer en økning i ren kjernekapitaldekning på rundt 1 %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,2 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.

Eventuell overskuddskapital nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles til eierne gjennom høyere utbytte og økt gavetildeling.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 23.091 (20.789) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,8 (9,3) %.

Bærekraftstrategien er et eget strategidokument i SpareBank 1 Helgeland. Banken skal jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C oppnås. For å underbygge denne ambisjonen jobbes det for å redusere utslipp fra egen virksomhet, og det er satt et mål om netto nullutslipp fra konsernets utlåns- og investeringsvirksomhet innen 2050. Banken startet tidlig i 2024 med forberedelser for å rapportere etter CSRD FY 2025.

SpareBank 1 Helgeland har i 3. kvartal påbegynt arbeidet med å utvikle en omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050. Overgangsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Denne vil beskrive hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen vil dekke bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til egen drift. Ambisjonen er at omstillingsplanen skal vedtas før årsskiftet og publiseres i årsrapporten for 2024.

Bankens rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner skal revideres og arbeidet rundt dette starter i 4. kvartal 2024 hvor ambisjonen er å få vedtatt nytt rammeverk før årsskiftet.

Banken ble i 3. kvartal re-sertifisert som miljøfyrtårn etter bransjekriteriene for bank og finans.

Lav arbeidsledighet, ekspansivt statsbudsjett og en lav kronekurs indikerer at rentelettelser fortsatt lar vente på seg. Selv om de fleste person- og næringslivskundene på Helgeland har klart å tilpasse seg en ny økonomisk hverdag på en god måte, er fremtidige rentelettelser viktig for enkelte kundegrupper.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai, hydrogenproduksjon, og bolig- og veiutbygging vil medføre betydelige investeringer på Helgeland. Selv om det makroøkonomiske bildet skaper usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt på flere av investeringene, ser man at flere av prosjektene nå er påbegynt. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av denne utviklingen. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en markedsvekst tilsvarende kredittveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man samlet for 2024 kan se tap på utlån på samme nivå som samlede tap for 2023.

Konsernet har et lønnsomhetsmål om en egenkapitalavkastning på linje med sammenlignbare banker, p.t. 11 %.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak opplever banken sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og prisglidning noe som medfører at man gjennom året trolig vil se en viss reduksjon i nettorenten i 2024.

Nivået på provisjonsinntektene er stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2024 vil ligge på i overkant av 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg relativt stabile på nåværende nivå, men vil påvirkes av høy prisvekst og økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter på under 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.