Delårsrapport2. kvartal 2025

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2024, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 171 mill.kr. mot 190 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst på 547 mill.kr. inkl. overførte lån mot 187 forrige kvartal.
• Nettorente på 234 mill.kr. i kvartalet, en nedgang på 2 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 21 mill. kr. en nedgang på 17 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 50 mill. kr. en økning på 9 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 12 mill.kr, en reduksjon på 7 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 39,8 %, mot 33,6 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 10,7 % mot 12,3 % i forrige kvartal

• Resultat før skatt på 361 (364) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 471 (503) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser på 58 (51) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 90 (86) mill.kr.
• Nedskrivninger på utlån på 31 (59) mill.kr. eller 0,15 (0,31) % av brutto utlån inkl. overførte utlån.
• Kostnader i prosent av inntekter på 36,6 (33,8) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, eksklusive hybridkapital på 11,5 (12,0) %.
• Utlånsvekst inkl. overførte lån på 4,6 (4,6) % de siste 12. mnd.

For andre kvartal ble resultat før skatt 171 mill.kr. mot 190 mill.kr. i første kvartal 2025, en reduksjon på 19 mill.kr. Reduserte utlånstap og økte provisjonsinntekter bidrar positiv, mens økte kostnader og lavere inntekter på finansielle investeringer i kvartalet trekker resultat ned.

Hittil i år endte resultatet før skatt på 361 (364) mill.kr, en reduksjon på 3 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. Lavere netto renteinntekter på 32 mill. kr. og økte kostnader på 11 mill.kr. trekker ned resultatet, mens økte inntekter finansielle investeringer og lavere tap utlån på henholdsvis 7 og 28 mill.kr. bidrar positivt.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i andre kvartal 2025 var 234 mill.kr., som er en reduksjon på 2 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,41 % mot 2,43 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 245 mill.kr. mot 245 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,02 % mot 2,07 % forrige kvartal. Nedgangen i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er i hovedsak relatert til reduserte innskuddsmarginer og redusert bedriftsmarkedsportefølje. I tillegg opplever banken et generelt press på marginene, spesielt for personkundemarkedet.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 471 (503) mill. kr., en reduksjon på 32 mill. kr. fra fjoråret. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,42 (2,71) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 490 (520) mill.kr. per 30.06.2025. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 2,03 (2,25) % ved utgangen av perioden.

Konsernet har kostnadsført 10 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 50 mill. kr. mot 41 mill.kr. i første kvartal 2025. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,51 %. Økningen skyldes i hovedsak sesongvariasjoner relatert til betalingsformidling og halvårlig inntektsføring av fondssalg.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,41 % mot 0,32 % i første kvartal 2025.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 90 (86) mill.kr. eller 0,46 (0,46) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 19 (17) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i andre kvartal positiv med 21 mill. kr., en reduksjon på 17 mill. kr. sammenlignet med første kvartal 2025. Reduksjonen er relatert til høye utbytter i første kvartal, mens økt resultatandel fra indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen trekker opp med 2 mill.kr.

Hittil i år er resultat fra finansielle investering 58 mill.kr., dette utgjør en økning på 7 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 23 mill. kr., i første kvartal 2025.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 122 mill.kr. mot 106 mill.kr. i første kvartal 2025. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 39,8 % mot 33,6 % i første kvartal 2025. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye renteinntekter og inntekter fra finansielle investeringer. Personalkostnader holder seg stabilt på 50 mill.kr., mens andre driftskostnader økte med 16 mill.kr. mot forrige kvartal. Økte driftskostnader er i stor grad relatert til kjennelsen i lagmannsretten den 3. juni 2025 i rettsaken mellom SpareBank 1 Utvikling DA og TietoEvry Norway AS. Dommen innebærer en justering av fastprisen bankene i SpareBank 1-alliansen betaler, med om lag 100 mill.kr. i året. SpareBank 1 Helgeland har i andre kvartal 2025 foretatt avsetning for påløpte kostnader for perioden 2023 til andre kvartal 2025 på om lag 10 mill.kr.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 227 (216) mill.kr. Dette er en økning på 11 mill.kr. sammenlignet med fjoråret. Kostnadsprosenten er på 36,6 %, mot 33,8 % for tilsvarende periode i fjor.

Konsernets sykefravær utgjør 5,6 % mot 6,1 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 12 mill. kr. mot 19 mill.kr. i første kvartal 2025. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 2. kvartal 2025 er ansett som normaliserte, og utgjør 0,12 % av brutto utlån inkl. overførte lån, og er på linje med tidligere kommuniserte forventninger.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 441 mill.kr. mot 471 mill.kr. ved utgangen av første kvartal 2025. Dette tilsvarer en reduksjon på 30 mill.kr. fra forrige kvartal, og er i hovedsak relatert til konstatering av et større engasjement. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 30.06.2025 er tapsutsatt- og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3 nedskrivningene 24,5 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 31 (59) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,15 (0,31) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.189. De 20 største eierne er notert med 81,1 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 30.06.25 eide banken 53.109 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 174,8. Dette representerer en økning på kroner 30,3 eller 21,0 % fra 31.12.24.

Forvaltningskapitalen utgjør 40,7 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 2.796 (419) mill. kr. eller 7,4 (1,1) %.

SpareBank 1 Helgeland kunngjorde 10. april 2025 en avtale om reallokering i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på til sammen 361 mill.kr. Investeringen medfører nye eierandeler i selskapene på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.

Reallokering har vært et viktig strategisk grep for SpareBank 1 Helgeland, både når det gjelder å styrke bankens fremtidige inntekter og inntektskomposisjon, og på sikt kunne oppnå bankens fremtidige lønnsomhetsmål.

Justert for gjennomsnittlig eierandel i kvartalet utgjorde bankens andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen 12 mill.kr, mot 3 mill.kr. forrige kvartal. Ved reallokeringen ble det identifisert immaterielle eiendeler, disse nedskrives over levetiden til eiendelene. For andre kvartal utgjorde dette en reduksjon på 5 mill.kr. i resultat fra felleskontrollerte virksomheter. Fra tredje kvartal vil denne effekten reduseres til i overkant av 1 mill.kr. per kvartal.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 547 mill.kr. eller 1,4 %. Herav har personmarkedet en vekst på 441 mill.kr. (1,5 %), mens bedriftsmarkedet har en vekst på 107 mill. kr. (1,0 %).

Ved utgangen av andre kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 40.909 mill. kr. Av konsernets utlån er 80,2 (82,3) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 30.169 mill. kr, eller 73,7 (71,8) % utlån til personkunder. Herav er 8.531 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 2.088 (716) mill. kr. eller 7,4 (2,6) %.

Ved utgangen av andre kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 10.740 (11.033) mill.kr. Herav er 110 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -293 (990) mill. kr. eller -2,7 (9,9) %.

Ved utgangen av andre kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.995 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene redusert med 262 (930) mill. kr, eller -1,0 (3,7) %. I kvartalet har innskuddene økt med 794 mill.kr mot 133 mill.kr. i første kvartal 2025.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,9 (91,5) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.995 mill. kr er 17.396 mill. kr, eller 66,9 (63,1) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 831 (1.309) mill. kr, eller 5,0 (8,6) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt redusert med -1.093 (-379) mill. kr, eller -11,3 (-3,8) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 30.06.25 var 63,5 (67,1) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 8.449 (5.701) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av andre kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 89,8 (82,0) %. Per 30.06.25 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,27(2,76) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.531 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.441 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.972 mill.kr, noe som er nedgang på 22 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 30.06.25 er overføringsgraden henholdsvis 31,7 (33,2) % og 43,0 (46,3) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med 212 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har ved utgangen av kvartalet en eierandel på henholdsvis 11,47, 11,94 og 14,81 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24 %.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet forretningsstrategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i kontrete bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024, og inn i 2025 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.

Per 30.06.25 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 441 (515) mill. kr. som er en nedgang på 74 mill. kr. fra 30.06.24. Nedgangen i netto misligholdte engasjementer er i hovedsak et resultat av konstatering og avvikling av tapsutsatte engasjement. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,4 (1,7) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 30.06.2025 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,0 (5,9) mrd. kr. eller 14,9 (15,7) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,29 (1,53) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 212 (167) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.111 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450 mill. kr.

Konsernet har per 30.06.25 en ren kjernekapitaldekning på 17,4 (17,3) % og en totalkapitaldekning på 21,5 (21,1) %. Tilbakeholdt resultat er inkludert i ren kjernekapitaldekning ved utgangen av kvartalet, og utgjør 32 % av resultat etter skatt (snitt av tilbakeholdt resultat siste 3 år).

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,7 %), i tillegg er det krav om kapitalkravs margin på 1,3 %.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,3 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 23.726 (23.122) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,6 (8,8) %.

Isolert utgjør innføringen av CRR3 en reduksjon i beregningsgrunnlaget i underkant av 1,5 mrd.kr. hvorav 1 mrd.kr. er relatert til kredittrisiko, mens operasjonell risiko er redusert med rundt 0,5 MRD kroner. Effektene på kapitaldekningen ved innføringen av CRR3 blir motvirket av økte investeringer i allianseselskapene og utlånsvekst. Herav utgjør reallokeringen i SamSpar selskapene i andre kvartal 2025 en økning i beregningsgrunnlaget på 700 mill.kr, og øker fradragene i ren kjernekapital med i overkant av 200 mill.kr. Økt risikovektgulv etter IRB-metoden som trer i kraft i tredje kvartal er estimert til å øke beregningsgrunnlaget med 0,5 mrd.kr. noe som tilsvarer en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på 0,4 %.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås.

SpareBank 1 Helgeland publiserte sin første omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050 i første kvartal 2025. Omstillingsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.

Banken er klar med et nytt produktrammeverk som sammen med omstillingsplanen skal bidra til å operasjonalisere arbeidet rundt ESG. Nytt produktrammeverk skal tilgjengeliggjøres i løpet av tredje kvartal 2025.

Bankens rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner ble revidert og vedtatt i første kvartal 2025. Pr 30.06.25 har vi 1.500 mill. kr i grønne seniorlån og 3.432 mill. kr som kvalifiserer i henhold til grønt obligasjonsrammeverk i utlånsporteføljen i morbanken. Grønn andel utlån overført til boligkredittselskapene utgjør 1.121 mill. kr.

SpareBank 1 Helgeland har i andre kvartal 2025 revidert og oppdatert sin doble vesentlighetsanalyse. Resultatet av denne skal legges fram og vedtas i styret i tredje kvartal 2025 og vil danne grunnlag for bankens bærekraftstrategi, tiltak og bærekraftsrapportering fremover.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I årsskiftet 2024/2025 har banken videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom). For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.

Banken har i andre kvartal 2025 satt i gang et arbeid med å implementere måltall og rammer i forbindelse med fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.

Ved utgangen av kvartalet kan man se tilbake på det som etter de siste kvartals uroligheter må klassifiseres som et relativt rolig kvartal. Kvartalets store overraskelse ble fremlagt av Norges Bank da de den 18. juni satte ned styringsrenten 25 punkter. For husholdningene og næringslivet vil normalisering av prisvekst, med påfølgende ytterligere lavere rentenivå være viktig for de økonomiske utsiktene, Norges Bank beslutning 18. juni var i så måte et steg i den retningen.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai og bolig- og veiutbygging medfører betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man videre i 2025 vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra 2023 og 2024.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

Netto renteinntekter forventes å falle utover året, rentebeslutningen i andre kvartal, sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning vil få negative konsekvenser på netto renteinntekter.

Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2025 vil ligge på rundt 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg forholdsmessig stabil, men prisstigning og økte alliansekostnader vil på sikt medføre noe økte kostnader. Kostnadsprosenten forventes likevel å være innenfor bankens måltal på under 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.