Delårsrapport 1. kvartal 20261. kvartal 2026

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2025, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 160 mill.kr. mot 88 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst til kunder på 78 mill.kr. inkl. overførte lån mot 251 forrige kvartal.
• Nettorente på 208 mill.kr. i kvartalet, en endring på -19 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 48 mill. kr. en økning på 34 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 44 mill. kr., en nedgang på 9 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 32 mill.kr, en reduksjon på 50 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 36,0 %, mot 42,0 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 10,2 % mot 4,0 % i forrige kvartal

I første kvartal ble resultat før skatt 160 mill.kr. mot 88 mill.kr, en økning på 72 mill.kr. Økte finansinntekter i perioden og lavere kostnader og nedskrivninger på utlån trekker opp, mens lavere rente- og provisjonsinntekter trekker ned.

Mot tilsvarende periode i fjor gikk resultat før skatt ned 30 mill.kr. til 160 mill.kr. Lavere netto renteinntekter på 28 mill. kr. Og økte nedskrivninger på utlån med 13 mill.kr. er hovedårsakene til nedgangen. Økte finans- og provisjonsinntekter på henholdsvis 11 og 3 mill.kr. trekker resultat mot tilsvarende periode i fjor noe opp.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i første kvartal 2026 var 208 mill.kr., som er en reduksjon på 19 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,02 % mot 2,22 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 215 mill.kr. mot 235 mill.kr. i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 1,73 % mot 1,90 % forrige kvartal. Nedgangen i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er relatert til endret renteendring med full effekt i kvartalet og økte rentekostnader, hovedsakelig relatert til kapitalisering av innskuddsrenter ved årsskiftet.

Hittil i år ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 208 (236) mill.kr., en nedgang på 28 mill. kr. mot tilsvarende periode i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,02 (2,43) %. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter 215 (245) mill.kr. per 31.03.2026. I prosent av forvaltningskapital inkl. overførte lån utgjør nettorenten 1,73 (2,01) % ved utgangen av perioden.

Konsernet har kostnadsført 5 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 44 mill. kr. mot 53 mill.kr. i fjerde kvartal 2025. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,43 %.

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,36 % mot 0,45 % i fjerde kvartal 2025. Nedgangen i provisjonsinntekter fra forrige kvartal er relatert til sesongvariasjoner, da i hovedsak relatert til betalingsformidling, samt noe reduserte inntekter relatert til forsikring som følge av tidspunkt for provisjonsavregning.

Hittil i år utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 44 (41) mill.kr. eller 0,43 (0,42) % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt 7 (9) mill.kr.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i første kvartal positiv med 48 mill. kr., en økning på 34 mill. kr. sammenlignet med fjerde kvartal 2025. Økning er i hovedsak relatert til utbytte fra produktselskapene på 35 mill.kr., mens reduserte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen trekker ned med 7 mill.kr. fra forrige kvartal, i hovedsak relatert til markedsuroligheter, og reduserte finansinntekter fra forrige kvartal.

Hittil i år er resultat fra finansielle investeringer 48 mill.kr., dette utgjør en økning på 11 mill.kr. fra tilsvarende periode i fjor, og er i hovedsak relatert til økte aksjeutbytter og økte resultatandeler fra SpareBank 1 Gruppen.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 27 mill. kr., i første kvartal 2025.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 108 mill.kr. mot 124 mill.kr. i fjerde kvartal 2025. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 36,0 % mot 42,0 % i fjerde kvartal 2025. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av finansinntektene i kvartalet. Eks. finansinntekter utgjør kostnadsprosenten 42,9 % ved utgangen av kvartalet. Personalkostnader går ned fra 66 til 52 mill.kr. i kvartalet, reduksjonen skyldes i hovedsak innregning av omstillingskostnader på 10 mill.kr., samt gaver og spareprogram for ansatte tildelninger i fjerde kvartal 2025. Omstillingen vil få full effekt fra andre kvartal 2026, og er estimert til å utgjøre 15 mill.kr. på årsbasis. Andre driftskostnader er stabile. og utgjør 56 mill.kr. mot 58 mill.kr. forrige kvartal.

Hittil i år utgjør driftskostnadene 108 (106) mill.kr. Dette er en økning på 2 mill.kr. eller 1,9 % sammenlignet med fjoråret.

Konsernets sykefravær utgjør 6,9 % mot 7,2 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 32 mill. kr. mot 82 mill.kr. i fjerde kvartal 2025. Tapene for 1. kvartal 2026 er ansett som høye, og utgjør 0,31 % av brutto utlån inkl. overførte lån, tapene i kvartalet er relatert til endringer i forutsetninger i tapsmodell, samt økte avsetninger på tapsmerkede kunder.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 963 mill.kr. mot 963 mill.kr. ved utgangen av fjerde kvartal 2025. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 31.03.2026 er tapsutsatt- og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3 nedskrivningene 22,5 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Hittil i år utgjør tap på utlån og garantier 32 (19) mill.kr., i prosent av brutto utlån inkl. overførte utlån utgjør dette 0,31 (0,19) %.

Ved utgangen av kvartalet utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.331. De 20 største eierne er notert med 80,4 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.03.26 eide banken 36.257 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 165,08. Dette representerer en reduksjon på kroner 17,9 eller 9,79 % fra 31.12.25.

Forvaltningskapitalen utgjør 41,2 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 2.241 (1.575) mill. kr. eller 5,7 (4,2) %.

SpareBank 1 Helgeland har en eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.

SpareBank 1 Gruppen fortsetter å levere gode resultater, mens nedgang netto finansinntekter er hovedårsaken til at resultatandelen i første kvartal går ned fra 16 til 10 mill.kr. Inklusive resultatandeler og avskrivninger fra SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA utgjør resultat fra felleskontrollerte virksomheter 9 mill.kr. Identifiserte immaterielle eiendeler nedskrives over levetiden til eiendelene. For første kvartal utgjorde dette en reduksjon på 1 mill.kr. i resultat fra felleskontrollerte virksomheter.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 78 mill.kr. eller 0,2 %. Herav har personmarkedet en vekst på 87 mill.kr. (0,3 %), mens bedriftsmarkedet har en nedgang på -8 mill. kr. (-0,1 %).

Ved utgangen av første kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 41.086 mill. kr. Av konsernets utlån er 80,2 (80,1) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 30.963 mill. kr, eller 75,4 (73,7) % utlån til personkunder. Herav er 8.548 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 1.235 (2.280) mill. kr. eller 4,2 (8,3) %.

Ved utgangen av første kvartal utgjør utlån til næringsengasjement 10.123 mill.kr. Herav er 110 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -510 (-169) mill. kr. eller -4,8 (-1,6) %.

Ved utgangen av første kvartal utgjorde kundeinnskuddene 26.843 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 1.641 (1.269) mill. kr, eller 6,5 (5,1) %. I kvartalet har innskuddene økt med 505 mill.kr mot 989 mill.kr. i fjerde kvartal 2025.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 89,5 (90,2) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 26.843 mill. kr er 17.631 mill. kr, eller 65,7 (66,5) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 868 (1.314) mill. kr, eller 5,2 (8,5) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene økt med 773 (-1.027) mill. kr, eller 9,2 (-10,8) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var på periodens slutt 65,3 (62,4) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av første kvartal 8.647 (8.111) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av første kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 96,6 (86,0) %. Per 31.03.26 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,42 (3,23) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av kvartalet har banken overført 8.548 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.241 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 12.789 mill.kr, en reduksjon på -283 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 45 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.03.26 er overføringsgraden henholdsvis 31,3 (32,4) % og 41,3 (44,0) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er økt med 103 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet forretningsstrategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i konsentrerte bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024,2025 og inn i 2026 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.

Per 31.03.26 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 963 (471) mill. kr. som er en økning på 492 mill. kr. fra 31.03.25. Økningen i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er i hovedsak manuell misligholdsmerking av et større engasjement. Engasjementet er fulgt tett, og er manuelt merket som følge av regelverket rundt mislighold og gjentakende betalingslettelser. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 2,96 (1,48) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.03.2026 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 6,7 (5,2) mrd. kr. eller 16,3 (13,1) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,50 (1,40) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av kvartalet har konsernet en LCR på 240 (203) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.207 mill. kr, herav fondsobligasjon med 451 mill. kr og ansvarlig lån med 516 mill. kr.

Konsernet har per 31.03.26 en ren kjernekapitaldekning på 17,55 (17,65) % og en totalkapitaldekning på 21,56 (21,69) %.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har fra 31.12.25 nytt Pilar 2 tillegg på 1,8 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,01 % (15,24 %).

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,0 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,01 %, og 20,30 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 24.157 (23.768) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 8,8 (8,8) %.

I første kvartal 2026 har banken omklassifisert kategorisering av massemarked og engasjementer med pant i eiendom etter CRR3, dette medfører en økning i beregningsgrunnlaget på 4.560 under massemarked, med tilsvarende reduksjon i engasjementer med pant i eiendom. Omklassifisering utgjør ingen betydelige endringer i beregningsgrunnlaget, og er i hovedsak relatert til overføring av deler av engasjement som ikke er innenfor 55 % krav til LTV til massemarked.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås. Bankens omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050 skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.

I første kvartal 2026 har banken utstedt en ny grønn obligasjon på 300 mill. kr. Per 31.03.26 har SpareBank 1 Helgeland 1.300 mill. kr i grønne seniorlån.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten på grønne lån i kvartalet 25 mill.kr. eller 2,0 %. Herav har personmarkedet en vekst på 37 mill.kr. (4,3 %), mens bedriftsmarkedet har en nedgang på -12 mill. kr. (-3,2 %).

Ved utgangen av første kvartal utgjorde brutto grønne utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 1.268 mill. kr.

Av samlede grønne utlån utgjør 976 mill. kr, eller 71,9 % utlån til personkunder. Herav er 75 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 357 mill. kr. eller 64,3 %.

Av samlede grønne utlån utgjør 356 mill.kr. utlån til bedriftsmarkedet. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -20 mill. kr. eller -5,4 %.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I 2025 har banken videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom) banken har pant i. For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.

Et usikkert verdensbilde og vedvarende prisstigning gjør at også tiden fremover kan bli utfordrende. Tidligere forventinger om rentekutt fra Norges Bank er erstattet med tydelige signaler om flere rentehevinger i 2026. Dette vil få konsekvenser for de kundesegmentene som er spesielt sensitive mot rente- og kostnadsnivå.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og store selskaper på Helgeland. Selv med høye tap i 1. kvartal er det etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man for 2026 samlet vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene de siste årene. Banken iverksetter tiltak med ambisjon om å endre en negativ vekst trend i bedriftsmarkedet til vekst.

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Det er for tiden flere initiativ innenfor havbrukssektoren som kan skape ringvirkninger rettet mot lokale leverandører. I tillegg pågår store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass og dypvannskai som medfører betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

Det forventes videre prispress og konkurranse om kundene på Helgeland i året som kommer. Dette forventes å påvirke netto renteinntekter noe i negativ retning det kommende året. Eventuell heving av styringsrenten vil slå ut positivt.

Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2026 vil ligge på i overkant av 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg forholdsmessig stabil, men prisstigning og økte alliansekostnader vil på sikt medføre noe økte kostnader. Kostnadsprosenten forventes å være i underkant av 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.