Delårsrapport1. kvartal 2025

SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig sparebank med klar målsetting om å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Lokalbanken er den ledende og lønnsomme banken som tar et aktivt samfunnsansvar for å bygge fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland er den eneste banken med hovedkontor i regionen. Bankens sterke markedsposisjon kombinert med faglig kompetanse, konkurransedyktige priser og god tilgang på kapital, gjør at banken er godt rustet i en tid som preges av stor konkurranse og press på marginer.

Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU (IFRS), herunder IAS 34 om delårsrapportering. Nærmere beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i noter i årsregnskapet for 2024, og i kvartalsregnskapet note 1. Tallene det refereres til er konserntall med mindre det er angitt at de gjelder morbanken. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Kvartalsregnskapet er ikke revidert.

• Kvartalsresultat før skatt på 190 mill.kr. mot 179 mill.kr. forrige kvartal.
• Utlånsvekst på 187 mill.kr. inkl. overførte lån mot 851 forrige kvartal.
• Nettorente på 236 mill.kr. i kvartalet, en nedgang på 18 mill. kr. fra forrige kvartal.
• Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser utgjør 37 mill. kr. en økning på 30 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Provisjonsinntekter og andre driftsinntekter på 41 mill. kr. en nedgang på 8 mill.kr. fra forrige kvartal.
• Nedskrivninger på utlån i kvartalet på 19 mill.kr, en reduksjon på 7 mill.kr. fra forrige kvartal
• Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 33,6 %, mot 34,0 % i forrige kvartal.
• Annualisert egenkapitalavkastning etter skatt eksklusive hybridkapital på 12,3 % mot 10,7 % i forrige kvartal

For første kvartal ble resultat før skatt 190 mill.kr. mot 179 mill.kr. i fjerde kvartal 2024, en økning på 11 mill.kr. Inntektsføring av utbytte fra produktselskaper, stabile kostnader og lavere tap på utlån mot forrige kvartal bidrar totalt sett til et godt resultat før skatt. Reduksjon i netto rente- og provisjonsinntekter trekker resultatet ned med henholdsvis 18 og 8 mill.kr.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i første kvartal 2025 var 236 mill.kr., som er en reduksjon på 18 mill. kr. fra forrige kvartal. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2,43 % mot 2,66 % i forrige kvartal. Inklusive provisjonsinntekter for overførte lån til boligkredittforetak utgjør netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 245 mill.kr. mot 261 i forrige kvartal. I prosent av forvaltningskapital inkludert overførte lån utgjør dette 2,01 % mot 2,24 % forrige kvartal. Nedgangen i netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er i hovedsak relatert til reduserte innskuddsmarginer og redusert bedriftsmarkedsportefølje. I tillegg opplever banken et generelt press på marginene, spesielt for personkundemarkedet.

Konsernet har kostnadsført 5 mill. kr i bidrag til innskuddsgaranti- og krisefondet.

For kvartalet ble netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 41 mill. kr. mot 49 mill.kr. i fjerde kvartal 2024. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,42 %. Nedgangen skyldes sesongvariasjoner relatert til betalingsformidling, bonusutbetalinger i fjerde kvartal og reduserte provisjonsutbetalinger fra gjenstående portefølje i Frende Forsikring,

Fratrukket provisjonsinntekter på lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt utgjør netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,32 % mot 0,44 % i fjerde kvartal 2024.

Resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble i første kvartal positiv med 37 mill. kr., en økning på 30 mill. kr. sammenlignet med fjerde kvartal 2024. Økningen er i hovedsak relatert til inntektsføring av utbytte på 32 mill.kr. fra produktselskaper.

I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt inntektsført med 23 mill. kr., i første kvartal 2025.

Samlede driftskostnader i kvartalet var 106 mill.kr. mot 106 mill.kr. i fjerde kvartal 2024. I prosent av inntekter utgjør kostnadene 33,6 % mot 34,0 % i fjerde kvartal 2024. Kostnadene er under bankens måltall på 40 % av totale inntekter, men påvirkes av høye renteinntekter og inntekter fra finansielle investeringer. Personalkostnader er i kvartalet ned med 5 mill.kr., i hovedsak relatert til reduserte lønnskostnader som følge av gavetildelning i fjerde kvartal 2024. Andre driftskostnader øker tilsvarende med 5 mill.kr. fra forrige kvartal., og holder seg forholdsmessig stabilt, og økningen skyldes i hovedsak lave kostnader i fjerde kvartal 2024.

Konsernets sykefravær utgjør 7,2 % mot 5,3 % for tilsvarende periode i fjor.

Det er i kvartalet nedskrevet utlån og garantier med 19 mill. kr. mot 26 mill.kr. i fjerde kvartal 2024. Nedskrivningene i kvartalet er et resultat av individuelle og modellbaserte nedskrivninger. Tapene for 1. kvartal 2025 er ansett som moderate, og utgjør 0,19 % av brutto utlån inkl. overførte lån, og er på linje med tidligere kommuniserte forventninger.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av kvartalet 471 mill.kr. mot 399 mill.kr. ved utgangen av fjerde kvartal 2024. Dette tilsvarer en økning på 72 mill.kr. fra forrige kvartal, og skyldes i stor grad manuelle misligholdsmerkinger. Det foreligger individuelle vurderinger på store deler av volumet som 31.03.2025 er tapsutsatt- og misligholdt, og det forventes ikke vesentlige endringer på tapsavsetningene på disse engasjementene. Ved utgangen av kvartalet utgjør trinn 3 nedskrivningene 28,6 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Ved utgangen av året utgjør antall egenkapitalbeviseiere 3.178. De 20 største eierne er notert med 81,1 % av eierandelskapitalen. Av dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 % og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.

Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per 31.03.25 eide banken 53.109 egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens egenkapitalbevis kroner 159,5. Dette representerer en økning på kroner 15,0 eller 10,4 % fra 31.12.24.

Forvaltningskapitalen utgjør 39,0 mrd. kr. De siste 12 månedene er forvaltningskapitalen økt med 1.575 (-1.017) mill. kr. eller 4,2 (-2,7) %.

SpareBank 1 Helgeland kunngjorde 10. april 2025 en avtale om reallokering i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling Da og SpareBank 1 SamSpar AS på til sammen 361 mill.kr. Reallokeringer medfører nye eierandeler i selskapene på henholdsvis 11,47, 14,81 og 11,94 %. Eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS tilsvarer en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 2,24.

Reallokering er et viktig strategisk grep for SpareBank 1 Helgeland, når det gjelder å styrke bankens fremtidige inntekter og inntektskomposisjon, og for å oppnå bankens fremtidige lønnsomhetsmål. Reallokering medfører også for at eierposten i større grad skal reflektere SpareBank 1 Helgelands størrelse innad i samarbeidet.

Transaksjonen ble gjennomført 15. april, og er estimert å redusere ren kjerne- og totalkapitaldekning på henholdsvis 1,1 %.

Inklusive overførte lån til boligkredittselskap er utlånsveksten i kvartalet 187 mill.kr. eller 0,5 %. Herav har personmarkedet en vekst på 545 mill.kr. (1,9 %), mens bedriftsmarkedet har en nedgang på 358 mill. kr. (-3,3 %).

Ved utgangen av første kvartal utgjorde brutto utlån inkl. overførte lån til boligkredittforetak 40.361 mill. kr. Av konsernets utlån er 80,1 (82,8) % lånt ut til kunder på Helgeland.

Av samlede utlån utgjør 29.728 mill. kr, eller 73,7 (71,8) % utlån til personkunder. Herav er 8.403 mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Samlede utlån til personmarkedet har de siste 12 månedene økt med 2.280 (-10) mill. kr. eller 8,3 (-0,0) %.

Ved utgangen av første kvartalet utgjør utlån til næringsengasjement 10.633 (10.802) mill.kr. Herav er 112 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utlånene de siste 12 mnd. redusert med -169 (834) mill. kr. eller -1,6 (8,4) %.

Ved utgangen av første kvartal utgjorde kundeinnskuddene 25.201 mill. kr. De siste 12 månedene er innskuddene økt med 287 (-463) mill. kr, eller 1,2 (-1,8) %. I kvartalet har innskuddene økt med 133 mill.kr mot 101 mill.kr. i fjerde kvartal 2024.

Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor 90,2 (90,6) % er innskudd fra kunder på Helgeland. Av totale innskudd på 25.201 mill. kr er 16.763 mill. kr, eller 66,5 (62,0) % innskudd fra personkunder. 12 mnd. veksten i personmarkedet ble 1.314 (787) mill. kr, eller 8,5 (5,4) %. I bedriftsmarkedet er innskuddene blitt redusert med -1.027 (-1.250) mill. kr, eller -10,8 (-11,7) %.

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån inkl. overførte lån var per 31.03.25 var 62,2 (65,0) %.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Konsernet er også finansiert via det norske penge- og verdipapirmarkedet. Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde ved utgangen av kvartalet 7.659 (6.328) mill. kr., og har en tilfredsstillende fordeling på løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av første kvartal var andel innlån med en durasjon på over ett år 86,0 (79,3) %. Per 31.03.25 er durasjonen på innlånsporteføljen 3,23 (2,39) år.

Banken tilrettelegger løpende for overføring av godkjente boliglån til boligkredittforetakene. Ved utgangen av året har banken overført 8.514 mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 4.558 mill.kr. til det heleide datterselskapet Helgeland Boligkreditt. Samlet utgjør dette 13.072 mill.kr, noe som er økning på 147 mill.kr. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens konsernregnskap, mens overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt ikke blir konsolidert.

Internt fastsatt maksimal grense for overføring av lån til boligkredittselskap er p.t. på 40 % av brutto utlån og 55 % av brutto utlån til personmarkedet. Per 31.03.25 er overføringsgraden henholdsvis 32,4 (33,8) % og 44,0 (47,1) %.

Kontantstrømoppstillingen viser hvordan SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, og investerings- og finansieringsaktiviteter. Likviditetsbeholdningen er redusert med 212 mill.kr. fra årsskiftet.

SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A2 med «stable outlook». Obligasjoner utstedt av Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til Aaa. Moodys har tildelt banken en ESG rating på CIS-2 (nøytral til lav), noe som tilsvarer at ESG-risiko ikke påvirker Moodys vurdering av banken i positiv eller negativ retning.

Konsernet består av SpareBank 1 Helgeland og de konsoliderte datterselskapene Helgeland Boligkreditt AS, Bankbygg Mo AS, AS Sparebankbygg, Helgeland Sparebanks Eiendomsselskap AS og Storgata 73 AS.

Eierandelene i Samarbeidende Sparebanker AS, SpareBank 1 Samspar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA er klassifisert som felleskontrollerte virksomheter. Banken har ved utgangen av kvartalet en eierandel på henholdsvis 4,09, 4,51 og 5,31 % i selskapene, hvor eierandelen i Samarbeidene Sparebanker AS tilsier en indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS på 0,80 %. Eierandelene vil øke i andre kvartal som følge av nevnte reallokering.

Konsernets samlede risiko styres gjennom fullmakter, mål og rammer fastsatt av styret. Samlet kapitalbehov framkommer i konsernets ICAAP.

Konsernets strategi på kredittområdet er utledet fra overordnet strategi og bankens risiko- og kapitalstrategi, og inneholder retningslinjer for fordeling av utlån mellom person- og bedriftsmarkedet, rammer for eksponering innenfor bransjer, størrelse og geografiske avgrensninger. Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen.

Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom regelmessige analyser av misligholdsutviklingen i kontrete bransjer, geografiske områder, låntakers evne til å betjene renter og avdrag, samt en vurdering av den sikkerhet som ligger til grunn for kredittengasjementet. Kredittrisiko er et av flere fokusområder for bankens styre, og det er gjennom 2024, og inn i 2025 iverksatt flere tiltak for å sikre at kredittrisikoen holdes på et tilfredsstillende nivå. Herunder tiltak for å få tapsutsatte og misligholdte lån ned på nivå med sammenlignbare banker.

Per 31.03.25 var netto misligholdte (>90 dager) og tapsutsatte engasjement 471 (399) mill. kr. som er en økning på 72 mill. kr. fra 31.03.24. Netto misligholdte engasjementer er i hovedsak et resultat av økt bruk av manuell misligholdsmerking. Av brutto utlån utgjør netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1,5 (1,3) %.

Styret har vedtatt policy for markedsrisiko som er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapitalstrategi. Konsernets renterisiko er styrt innenfor styrevedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko i første rekke gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består i hovedsak av verdipapirer utstedt av norske banker, boligkredittforetak, kommuner, stat og ikke- finansielle foretak. Kredittspreadrisikoen vurderes som lav.

Bankens posisjoner i aksjer er i hovedsak strategisk motiverte gjennom aksjeinvesteringer i datterselskaper og produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet til disse aksjeinvesteringene vurderes som lav.

Risikostyringen er sentral i den daglige driften og i styrets løpende arbeid. Policy operasjonell risiko er utledet fra konsernets strategi og risiko- og kapital strategi. Operasjonell risiko styres primært gjennom policy og retningslinjer, rammer, fullmakter, rapporteringskrav og krav til kompetanse. Per 31.12.2024 er det ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet.

Styret har vedtatt en policy for likviditetsstyring som er utledet fra overordnet strategi og risiko- og kapitalstrategi. Policyen angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse for styring av likviditetsrisiko. Bankens likviditetssituasjon vurderes som betryggende, og andelen langsiktig finansiering er godt over måltall.

Konsernets samlede likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) utgjør 5,2 (6,2) mrd. kr. eller 13,1 (16,8) % av konsernets forvaltningskapital. Samlet durasjon på renteporteføljen er 1,40 (1,66) år.

Bankens likviditetsreserveportefølje består hovedsakelig av rentebærende verdipapirer fra solide utstedere som kvalifiserer til LCR rapportering. Ved utgangen av året har konsernet en LCR på 203 (153) %.

Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto ansvarlig kapital ved utgangen av året 5.243 mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og ansvarlig lån med 450 mill. kr.

Konsernet har per 31.03.25 en ren kjernekapitaldekning på 17,6 (17,7) % og en totalkapitaldekning på 21,7 (21,6) %. Tilbakeholdt resultat er ikke inkludert i kjernekapitalen. Inklusive 50 % av resultat er ren kjernekapital- og totalkapitaldekning henholdsvis 18,0 og 22,0 %.

Innføringen av CRR3 er foreløpig estimert til å redusere beregningsgrunnlaget i størrelsesorden 800 mill.kr. eller rundt 0,8 % i ren kjernekapitaldekning. Estimatet inkluderer effektene av innføringen av nytt IRB-gulv, som vil ha effekt på overført portefølje til SpareBank 1 Boligkreditt.

Lovbestemt minstekrav til ren kjernekapitaldekning er på 14,0 %. Konsernet har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør dermed 15,2 % (14,7 %), i tillegg er det krav om kapitalkravs margin på 1,3 %.

Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning inkluderer bankens kapitalkravsmargin på 1,3 prosentpoeng, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 16,5 %, og 21,0 %.

Konsernet har en risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering på 24.171 (22.613) mill.kr.

Konsernets uvektede kjernekapital (leverage ratio) etter forholdsmessig konsolidering ble 9,2 (9,0) %.

SpareBank1 Helgeland sin strategi for bærekraft fastslår en ambisjon om å jobbe for å bidra til at målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius oppnås.

SpareBank 1 Helgeland har i kvartalet publisert sin første omstillingsplan mot netto nullutslipp i 2050. Omstillingsplanen skal bidra til lavere klimagassutslipp og redusere våre kunders sårbarhet mot klimaendringer generelt og overgangen til lavutslippssamfunnet spesielt. Planen beskriver hvilke utslippsbaner banken skal jobbe etter for å nå ambisjonene som er satt for utslippskutt. Den første versjonen av omstillingsplanen dekker egen drift, bransjene med størst klimagassutslipp og energiforbruk i tillegg til eiendom (bolig og næringseiendom) hvor vi har størst eksponering i utlån.

Banken er klar med et nytt produktrammeverk som sammen med omstillingsplanen skal ta ESG ut i kunderådgivningen på et høyere nivå. Nytt produktrammeverk skal tilgjengeliggjøres i løpet av andre kvartal 2025.

Bankens rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner er revidert og vedtatt i første kvartal 2025. I slutten av kvartalet er det tatt opp et nytt grønt seniorlån på 500 mill. kr. Pr 31.03.25 har vi 1.500 mill. kr i grønne seniorlån og 3.255 mill. kr som kvalifiserer i henhold til grønt obligasjonsrammeverk i utlånsporteføljen i morbanken. Grønn andel utlån overført til boligkredittselskapene utgjør 1.181 mill. kr.

SpareBank 1-alliansen arbeider kontinuerlig med å tilgjengeliggjøre relevante ESG-data og banken utviklet i 2023 en egen stresstest på fysisk klimarisiko. I årsskiftet 2024/2025 har banken videreutviklet stresstesten for å også kvantifisere overgangsrisiko, i første omgang på eiendom (bolig og næringseiendom). For fysisk klimarisiko tar modellen utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og om den er utsatt for overvann, flom, skred, kvikkleire og endret havnivå. For overgangsrisiko benyttes eiendommens energikarakter til å estimere et verdifall på bygg med manglende eller dårlig energikarakter.

EUs omnibusforslag – Forenkling og kutt i bærekraftsdirektiver

Onsdag 26. februar lanserte EU-kommisjonen et forslag til en revisjon av kravene til bærekraftsrapportering. Den omtalte “omnibuspakken” har som mål å redusere selskapenes rapporteringskrav knyttet til bærekraftsinformasjon.

Det nye forslaget innebærer at rundt 80 % færre bedrifter vil omfattes av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). I tillegg vil det innebære en reduksjon i antall rapporteringspunkter og redusere overlappende rapportering. SpareBank 1 Helgeland har over tid jobbet systematisk med å sikre etterlevelse fra regnskapsåret 2025 med å rigge organisasjonen til å kunne rapportere etter CSRD. Med dette forslaget havner SpareBank 1 Helgeland utenfor scope og vil ikke lenger omfattes av rapporteringskravene i CSRD.

Bankens påvirkning, risikoer og muligheter i bærekraftsammenheng er fortsatt de samme. Målene i EU og i banken i bærekraftsammenheng er fortsatt de samme, og EUs omnibusforslag vil bidra til at banken i større grad kan sette søkelys på tiltak fremfor kompleks rapportering.

Ved utgangen av årets første kvartal ser man tilbake på et kvartal som bærer preg av en urolig geopolitisk situasjon, med fluktuerende finansmarkeder og valutakurser. Pågående diskusjoner rundt toll, sammen med et relativt godt lønnsoppgjør tilsier at man fremover kan se en økning i prisveksten igjen, noe som tilsier at en eventuell reduksjon i styringsrenten flyttes lengre ut i horisonten For husholdningene og næringslivet vil stabilisering prisvekst, og et lavere rentenivå være viktig for de økonomiske utsiktene, dog i dagens situasjon er det stor usikkerhet når dette vil skje.

Selv med utfordrende økonomiske tider er ambisjonene på Helgeland store, og banken har tro på at det som skjer i regionen vil bidra til å ytterligere stadfeste Helgeland som en fremtidsrettet industri- og havbruksregion, turistdestinasjon, og ikke minst som en sentral bidragsyter til bærekraftig utvikling. Etablering av landbaserte oppdrettsanlegg både sør og nord på helgelandskysten har tatt nye steg, store infrastruktur- og industriprosjekter som flyplass, dypvannskai og bolig- og veiutbygging medfører betydelige investeringer på Helgeland. Banken er godt posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de lokale næringslivsaktørene som forventes å påvirkes av prosjektene. Dette gjennom deres direkte bidrag inn i prosjektene, eller ved at de på annen måte tar del i de positive ringvirkningene investeringene gir.  

På privatmarkedet forventer styret den nærmeste tiden en markedsvekst tilsvarende kredittveksten på Helgeland. Styret vil likevel prioritere lønnsom vekst i privatmarkedet. På lengre sikt forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir grunn for optimisme knyttet til den langsiktige veksten også på personmarkedet.

For bedriftsmarkedet har høye renter og et høyt kostnadsnivå resultert i utfordringer for utsatte bedrifter. Banken har sett en økning i konkurser blant mindre selskaper og selskaper innenfor bygg/anlegg og eiendomsentreprenører. Det er etter bankens vurdering ingen indikasjoner på en vesentlig forverring av kredittkvaliteten på øvrige deler av utlånsporteføljen. Det er bankens vurdering at man videre i 2025 vil se en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra 2023 og 2024.

Banken har et langsiktig avkastningsmål på nivå med sammenlignbare banker, p.t. 12 %.

For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive overførte lån til boligkredittforetak opplever banken sterk konkurranse på pris, økte finansieringskostnader og tilhørende prisglidning. Dette sammen med en forventning om fall i styringsrentene medfører at man gjennom året trolig vil se en reduksjon i nettorenten.

Nivået på provisjonsinntektene forventes å holde seg stabile, men forventes å falle noe fra nivået i 2024 relatert til bortfall av avkastning på portefølje i tidligere produktselskap. Etablerte pristiltak og en offensiv salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente at nivået fratrukket provisjonene fra boligkredittforetak i 2025 vil ligge på rundt 0,35 % av forvaltningskapitalen.

Driftskostnader for basisdriften forventes å holde seg relativt stabile på nåværende nivå, men vil påvirkes av økte avskrivninger relatert til renovering av bankens hovedkontor. Kostnadsprosenten forventes likevel å være godt innenfor bankens måltall, kostnader i forhold til inntekter på under 40 %.

Mulighetene på Helgeland er store, og gir styret god tro på fremtiden. SpareBank 1 Helgeland skal være en sentral bidragsyter for vekst i regionen.